tirsdag 27. januar 2015

Skartveit viser liten innsikt

Jeg har følgende tekst på trykk i dagens VG (ikke lagt ut digitalt). Det er et motsvar til Hanne Skartveits lørdagskronikk Alle skal ikke med, som sto på trykk i helga.

Skartveit viser liten innsikt

VGs Hanne Skartveit vier sin lørdagskronikk til det nye programutkastet fra Aps kunnskapsutvalg. Hun støtter innføring av yrkesfag fra førsteklasse, men sabler ned forslagene om en minstenorm for lærertetthet og en sikring av at alle elever skal ha tilgang til digitale verktøy.
For å forklare hvor håpløst Skartveit mener en norm for lærertetthet er, viser hun til skoleforskeren John Hattie. Noen påstår at Hatties forskning kan tolkes dit hen at klassestørrelse ikke har betydning for elevenes læring. Det er i beste fall en forvrengning. Det Hattie faktisk har avdekket, er at god relasjon mellom lærer og elev er den aller viktigste faktoren som har god effekt på læring.
Alle som har vært i et klasserom i mer enn ti minutter, forstår umiddelbart at en forutsetning for gode relasjoner, er at læreren ser og har tid den enkelte elev. Da blir det nesten komisk når politikere, eller redaktører, påstår at klassestørrelse ikke betyr noe.

Hattie dokumenterer at redusert klassestørrelse ikke gir læringseffekt i seg selv, men det frigjør muligheter til å gjøre ting som virkelig er viktige for å skape læring. Kompetente lærere vil utnytte mulighetene som oppstår i mindre grupper til å være tett på, gi individuelle tilbakemeldinger og hele tiden å ha oversikt hvor den enkelte elev er på sin læringsvei. En norm for lærertetthet vil derfor sikre at alle elever og lærere får mulighet til å utvikle gode relasjoner – nettopp den enkeltfaktoren Hattie påviser gir mest læring.
Det er pussig at Skartveit, som i det ene øyeblikket er opptatt av økt kunnskap, i det neste latterliggjør forslaget om at elever skal ha personlig tilgang til digitale verktøy. Det vitner om lite innsikt i hvordan teknologi åpner opp for nye læringsmuligheter.

Gjennom digitale verktøy kan pedagogene enkelt skreddersy læring. Ved at femteklassingen bruker digitale kladdebøker, kan læreren gi kontinuerlige tilbakemeldinger uten å være avhengig av å fysisk måtte samle inn kladdeboka. Ved at førsteklassingen bruker et spesialtilpasset leseopplæringsprogram, kan eleven få umiddelbar tilbakemelding på både uttale og forståelse, og trenger ikke å vente til læreren har tid til å høre på nettopp ham.
Digitale verktøy gir elevene mulighet til å lære via både lyd, bilder, film og animasjoner, og i tillegg får de nye måter å vise hva de har lært. Mange elever lærer mer av å lage et skjermopptak hvor de forklarer hvordan de har tenkt når de har løst et regnestykke, enn de gjør ved å måtte skrive den samme oppgaven gjentatte ganger ned i kladdeboka.

Aps kunnskapsutvalg er opptatt av at alle elever i norsk skole skal nå sitt fulle potensiale. Og for å låne Skartveits egen formulering: Det er nettopp det som må være sosialdemokratiets store prosjekt i det nye Norge.

Anne Ragnhild Kjær Sti
Lærer og medlem av Aps kunnskapsutvalg


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar