La oss være ærlige

I disse dager blir det rullet ut tunge skyts mot oslobyråd Ødegaards forslag om tvungen sommerskole for elever som karakteren 1 og 2. Mens jeg hører på det, sitter jeg i stua mi og gjemmer hodet mitt under puta. Det er så frustrerende og trasig at slike forslag bare blir avfeid.

For la oss være ærlige nå: Det at alle elever har fått rett til videregående skole har gjort noe med mentaliteten til mange skoleelever. Ikke alle. Noen elever har den indre motivasjonen som trengs. Andre elever er motagelige for foreldre og læreres daglige innsats som motivatorere. Men noen er absolutt ikke det.

I jobben min som lærer blir jeg stadig vekk møtt med utsagn som dette; "Hvorfor skal jeg gidde det? Jeg kommer jo inn på videregående skole likevel". Jeg tror de fleste ungdomsskolelærere kan nikke gjengjennende til dette. Lærere og foreldre kan bruke alle mulige alternative og kreative metoder for å forsøke å motivere - ungdommen gidder likevel ikke. For hvorfor skal hun eller han egentlig det? De kommer jo inn på videre skolegang likevel.

Jo mer jeg tenker på det, jo bedre er idèen om obligatorisk sommerskole for elever som har behov for det. For endelig, endelig, kan eleven få en konkret ytre motivasjonsfaktor for å ville skape seg gode arbeidsvaner, gjøre lekser, øve til prøver og være aktiv i skoletimene. Jeg tror absolutt ikke dette vil være det eneste saliggjørende, men for noen, vil dette kunne være det en kjærkommen motivasjonsfaktor som kan gjøre at de endelig skal gidde.

Vi skal naturligvis ikke dithen hvor du får en sommerskole bare for elever med lave karakterer. Erfaringene fra Oslo viser jo det motsatte. Der møter du elever med mangfoldig bakgrunn, på alle mulige vis. Det er verdt å reflektere over om alle elevene som går der i dag, nødvendigvis gjør det på eget initiativ. Naturligvis er det ikke slik, mange går der fordi foreldre har sagt de skal gjøre det. Uansett bakgrunn og deltagelsesårsak, sammen klarer lærerne og elevene å skape meningsfulle sommerskoledager hvor læring står i fokus.

Hvis ikke obligatorisk sommerskole for elever som trenger det får gjennomslag, så tror jeg kanskje tiden er inne for å innføre et 11. skoleår - for de elevene som trenger det. Det skal heller ikke være en straff, men en gyllen mulighet til å hente seg inn igjen i forhold til viktige grunnleggende ferdighetene som å lese, regne og skrive.

Tillegg etter å ha tenkt meg enda mer om: Tida er kanskje inne til å forhindre utviklinga av en "curlingsskole", jfr Jesper Juuls curlingforeldre.  Læring må aldri reduseres til å bli et pedagogisk ansvar, uten at elevene blir ansvarliggjort selv.