Skjerp deg, gutt!

Unge menn gir blaffen i likestilling. Overskrifter i aviser slo for en stund i mot oss og minnet oss på at likestillingskampen på langt nær er et tilbakelagt kapittel. Foranledningen til et av oppslagene var at forskere fra NIFU-STEP hadde konkluderte med at ungdom ikke syntes likestilling er viktig. De samme forskerne mente at dette hovedsakelig var skolens ansvar. ”Skolene må skjerpe seg”, tordnet deretter en stortingsrepresentant i riksmediene og også han pekte på lærerne som ansvarlige for at ungdom i dag tilsynelatende befinner seg i en bevisstløs likestillingstilstand.

De tar feil. Det er ikke skolen som må skjerpe seg. Det er de unge mennene som må skjerpe seg. Og de unge kvinnene som ser ut til å ha lullet seg inn i en forestilling om at likestilling, jo, det er noe vi har. Eventuelt må også foreldrene til disse unge mennene og kvinnene skjerpe seg - dersom de unge håpefulle ikke selv tar til vett.

I tillegg bør vi alle, som samfunnsborgere, stille oss i skammekroken, fordi vi i vår overflod er blitt så godt vant, at vi tar alt som en selvfølge og faktisk har glemt at vi alle må finne noe å tro på – og kjempe for – noe som ikke bare dreier seg om meg og mitt. Sunne og gode samfunnsholdninger må aldri hovedsakelig bli ”skolens oppgave”. Det er en farlig hvilepute.

Det må bli slutt på at forskere, politikere og andre forståsegpåere overøser skolen med all verdens viktige og gode forsetter. Selv om tankene isolert sett kan være gode, må faktisk elever og lærere få lov til å konsentrere seg om det, som i følge de samme politikerne, skal være skolens kjerneoppgaver, nemlig å oppfylle Kunnskapsløftets ganske så ambisiøse kompetansemål og basisferdigheter.

For det er nemlig ikke småtterier elevene ideelt sett skal oppnå av kompetanse i løpet av årene de har på skolebenken. For de interesserte oppfordrer jeg til å ta en liten titt på www.udir.no/grep. Prøv for eksempel på stående fot å ”lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane”.  - Ja, klarte du det? - Så fint! Men da er du sikkert også enig i at den kompetansen du har, faktisk har krevd en del forarbeid, både i forhold til opparbeidet basiskunnskap og evne til intellektuelt arbeid. Dette har vært krevende lærestoff.

Det er flott at vi har høye ambisjoner for ungdommen vår. Men da må det også bli satt av nok tid og ressurser til å gjøre elevene i stand til nettopp dette. For det overstående kompetansemålet fra Kunnskapsløftet er faktisk bare en dråpe i havet i forhold til alt det dagens ungdom skal gjennom de ti første årene på skolen. I tillegg skal de lære å lese grundig og fleksibelt, de skal lære seg et sikkert og godt skriftspråk, de skal bli dannede digitale borgere, de skal kunne bruke regneferdigheter i alle livets gjøremål og de skal lære seg å bli retorikere som mestrer muntlig fremstilling på en presis og nyansert måte. Skal skolen klare å gi elevene alt dette, så må faktisk den samme institusjonen få prioritere å bruke tida si på dette. Vi kan rett og slett ikke fortsette å stappe alle gode forsetter inn i skolen.

Det er ikke skolen som må skjerpe seg. Det er du og jeg som må skjerpe oss, i alle våre ulike daglige roller. Vi må skjerpe oss, det være seg som forelder, fotballtrener eller forbruker. Vi må lære ungene våre at vi alle er ansvarlige for både egne og andres liv, og for måten vi oppfører oss på i forhold til hverandre. Og at vi hver og en faktisk har et ansvar for å gjøre samfunnet til et enda bedre sted å være. Det er ikke skolen som må skjerpe seg. Det er du og jeg som må skjerpe oss.