I går var noen venninner og jeg i Ibsenhuset for å se Riksteaterets dramatisering av boka Meg eier ingen av Åsa Linderborg. Dette er en roman som gjorde et dypt inntrykk da jeg leste den for noen år siden. Den sitter fremdeles i meg og jeg tar den fram med jevne mellomrom. Det er rett og slett en perle av en bok.
Romanen fungerer også i klasserommet. Jeg har ved flere anledninger lest tekstutdrag sammen med elevgrupper - og teksten egner seg som utgangspunkt for ulike tematiske diskusjoner. I tillegg fungerer boka godt som grunnlag for å la elevene selv jakte på litterære virkemidler. Linderborg er i mine øyne språklig nyskapende og hun klarer på en klisjefri måte å mane frem følelser og stemninger på en tidvis briljant måte.
Teaterstykket i går var derimot en heller ujevn affære. Heldigvis ble siste del en høydare - og fru Stis emosjoner ble tidvis satt på en prøve. Nå er jeg så heldig å ha en venninne som har mye mer kompetanse enn meg til å vurdere drama. Hun har oppsummert forestillingen presist, så jeg oppforderer dere egentlig til å bare trykke her.
Hei, du!...det er jo ikke noen "liker" knapp her? da må jeg jo uttrykke meg da!Jeg må faktisk vise følelse og sette ord på ting. Huff det er veldig krevende og uvant. Jeg hadde innfunnet meg med en rolle hvor "liker" "liker ikke" var eneste alternativ!
SvarSlettDet var en deilig og sedat tilværelse ;-)hm (?) nei, dette er faktisk mye bedre Anne Ragnhild. Grattis med tanketumleplassen. Jeg vil følge deg. klem