To-rom på Torshov til leie

Vår koselige to-roms-leilighet i Åsengata på Torshov er ledig for utleie fra 20. mars. Den egner seg supert for et par, eller to som vil dele kjøkken og bad. Leiligheten er på 54 m2, er i 1. etg og har soverom, stue, kjøkken, knøttlite bad, separat WC og entré. Sjarmerende og ordentlig, men enkel stil. Fellesvaskeri, men eget opplegg for vaske-/oppvaskmaskin i leiligheten.Leiligheten har både kjeller- og loftsbod og er knytta til en nydelig bakgård. Ligger sentralt, nær Soria Moria. Leie er på kr 10 000 i mnd. Hvis interessert, ta kontakt med Anne Ragnhild på anne@ravlum.com/916 13 390. Spre gjerne ordet! 

Leserinnlegg i dagens TA

Skien Ap har med klart flertall gått inn for å anbefale Kverndalen som tomt for en ny Skien videregående skole. Da Bystyret i Skien skulle komme med sitt høringssvar til fylket, tapte dette tomtealternativet med knappest mulig margin. Bystyret vedtok til slutt enstemmig at man ønsket å beholde Prestejordet som skoletomt. Dette var selvfølgelig skuffende for oss som oppriktig mente at Kverndalen var det desidert beste tomtealternativet, men likevel en klar melding Fylkestinget må ta på alvor. Jeg har tidligere sagt at vertskommunens holdning er av avgjørende betydning, og dette er naturlig nok et argument som fremdeles gjelder, selv om jeg personlig hadde håpet anbefalingen hadde vært en annen.

Prestejordets stilling i saken er dermed betraktelig styrket som endelige resultat, og jeg skal derfor ikke kjede leserne med å repetere mine argumenter for Kverndalen. Men midt i kampens hete har det likevel kommet et leserinnlegg i avisene som jeg ikke kan la stå ukommentert.

Hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Telemark, Hans Otto Jagels, skriver følgende direkte stilet til meg: «Hun påstår - uten dokumentasjon - at denne plasseringen (les: Kverndalen) vil bidra til økt bruk av kollektivtransport fordi hun antar at foreldrekjøring og egen bilkjøring vil reduseres». Kjære Jagels, dokumentasjonen på dette finnes lett tilgjengelig, også for dere i Utdanningsforbundet. Dere finner det som vedlegg  til hovedrapporten fra TFK-Eiendom, nemlig Asplan Viaks trakfikk- og kommunikasjonsanalyse. Her står det svart på hvitt at kollektivandelen ved Kverndalen vil være høyere enn ved Prestejordet på grunn av førstnevntes nærhet til Landmannstorget. Rapporten trekker også frem at Kverndalen ligger gunstig til i forhold til et framtidig sykkelvegnett. At Prestejordet vil gi en høyere andel foreldrekjøring enn tilfelle i Kverndalen, blir også nevnt i rapporten. Så Jagels og Utdanningsforbundet: Jeg har ikke for vane å «finne på» argumenter, og det har jeg heller ikke gjort denne gangen. Jeg har kun tatt utgangspunkt i dokumenter som vi alle har hatt tilgjengelige i saken. 

Jagels anklager meg videre for å ikke bry meg om de økonomiske sidene ved saken. Igjen kan jeg berolige Utdanningsforbundets mann. Jeg tar økonomien i prosjektet i aller høyeste grad på alvor. Det er også derfor jeg ganske nøye har lest bakgrunnsrapporten fra OPAC, rådgivingsselskapet som ble brukt for å gjøre kostnadsberegningene i prosjektet. Her presiserer OPAC at inntektene ved eventuelle salg av dagens skoletomter, etter ønske fra TFK-Eiendom, ikke hadde blitt tatt med i det endelige kostnadsoverslaget for de fire tomtealternativene.

Den samme OPAC-rapporten kunne for øvrig vise til takstrapporter fra 2010 som anslår at man ved salg av tomtene på Brekkeby og Prestejordet, vil kunne få realisert henholdsvis 23 mill og 45 mill kroner, totalt 68 mill. Dette er altså beløp TFK-Eiendom mente OPAC skulle holde utenfor det totale kostnadsoverslaget. Det syntes jeg er noe spesielt. Hadde disse beløpene blitt tatt med i det endelige regnestykket hadde for eksempel ikke Kverndalen til slutt kommet ut som det dyreste alternativet.

Jagels insinuerer at jeg overser TFK-Eiendoms rapport. Det blir å sette det en smule på hodet. Selv om jeg ikke er enig i konklusjonen i rapporten, betyr ikke det at jeg overser den. Snarere tvert i mot. Jeg har brukt mye tid på å lese både TFK-Eiendoms hovedrapport, samt alle vedleggene. Som politiker er jeg forpliktet til å lese saksdokumenter med et kritisk blikk og gjøre selvstendige avveininger. Og med dette som bakgrunnsteppe, så endte jeg altså opp med å mene at Kverndalen var den beste tomta for en ny videregående skole i Skien. Jeg er ikke i tvil om at Prestejordet også egner seg som skoletomt, men helheten tatt i betraktning var førstevalget mitt Kverndalen.

Nok om det og over til mitt prinsipielle viktige budskap. Jeg anser Utdanningsforbundet som en svært viktig samarbeidspartner for oss som er politikere. Vi er begge avhengig av tillitt til hverandre. Jeg håper derfor at man i framtida legger seg på en saklig debattform, uten mistenkeliggjøring av andres motiver eller insinuasjoner om at meningsmotstanderne mangler evne til reell argumentasjon. Det er ingen av oss tjent med.  

Kverndalen - det beste alternativet

Kverndalen – det beste tomtealternativet

En skoles viktigste oppgave er å drive god undervisning. Det er det ingen tvil om. Det som avgjør kvaliteten på en skole er gode pedagoger, gjennomtenkte og ambisiøse undervisningsplaner og at skolen klarer å motivere elevene til maksimal innsats. God undervisning handler om det som er innenfor skoleporten.

Det som fylkestinget 1. mars skal ta stilling til, er det som er utenfor skoleporten, nemlig hvor ny Skien videregående skole bør plasseres. Jeg vil advare mot at man i debatten forsøker å trekke hverandres pedagogiske intensjoner i tvil. Vi ønsker alle en skole som gir elevene et best mulig læringsutbytte – uansett om man vil at skolen skal ligge på Klosterøya, Prestejordet eller i Kverndalen.

Alle de faktorene som avgjør undervisningskvaliteten ved en skole, kan realiseres uansett hvilke av disse tomtene man velger. Det er det ingen tvil om.

Før jeg endelig tok en beslutning, har det vært viktig for meg å få en best mulig oversikt over tilgjengelige dokumenter i saken. Jeg har forsøkt å gjøre dette så grundig som mulig og jeg har brukt lang tid. Ettersom jeg har jobbet meg gjennom alle dokumentene, har det blitt klarere og klarere for meg at det er særlig en tomt jeg vil anbefale at partiet mitt går inn for.

Etter min mening er Kverndalen det desidert beste alternativet. Det er mange årsaker til dette, og jeg skal trekke fram noen av de her.

Klimautslipp er vår generasjons virkelige store politiske utfordring. Den er så omfattende og massiv, at det er ganske vanskelig å forholde seg til den. For å begynne et sted, må vi ta opp igjen det gamle slagordet i alle fall jeg løp rundt med som AUFere for tjue år siden; nemlig tenke globalt, handle lokalt. Verdens politiske ledere har ennå ikke har klart å enes om de omfattende og nødvendige globale grepene som må til, men vi må ikke miste motet av den grunn. Vi må tenke globalt, men handle lokalt.

Jeg er derfor stolt over at min hjemby Skien er medlem av handlingsprogrammet Framtidens byer, hvor hovedformålet er nettopp å redusere klimagasser og å skape et godt bymiljø. Men det forplikter oss også. Vi politikere er ofte proppfulle av gode intensjoner, men vi har større problemer med å tørre å ta de politiske valga som kan reduserer klimautslippene der vi bor. Ofte har de politiske omkostningene vært for store. Nå står vi igjen ovenfor et avgjørende miljømessig veivalg.  Ved å velge Kverndalen som tomt for ny videregående skole, kan vi gjøre et valg som virkelig kan bety en forskjell for mengde klimautslipp i vår region.

1150 elever og 200 ansatte skal hver dag dra fram og tilbake til den nye skolen. Det er mange mennesker. Trafikkanalysene som Asplan Viak har laget, som ligger ved TFK-Eiendoms hovedrapport, etterlater liten tvil. Kverndalen, og Brekkeby, er de beste alternativene når det gjelder enkel tilgjengelighet for kollektivtrafikkbrukere.

Vi vet at enkel tilgjengelighet gjør det lettere å bruke buss. Ved å legge skolen i Kverndalen blir skolelevene så å si kjørt til døra. Det kan knapt bli enklere. Ringvirkningene kan også bli store for oss som ikke går på skolen. Ved å øke passasjergrunnlaget, vil også hele rutetilbudet kunne bli bedre. Flere passasjerer legger grunnlaget for flere avganger. Flere avganger, legger igjen grunnlaget for flere passasjerer. Det hele blir en positiv spiral med en klar vinner, nemlig miljøet vårt. Jeg mener vi politikere er forpliktet til å gjøre politiske valg som bidrar til mer miljøvennlige transportløsninger. Vi må tenke globalt, men handle lokalt.

Prestejordet er, enten man vil eller ei, et lite stykke å gå fra Landmannstorget. Ikke kjempelangt, det er snakk om godt under en kilometer, men det er langt nok til at andelen foreldrekjøring og egen bilkjøring vil bli større. Det bekrefter også Asplan viak-rapporten, som har vurdert dette for fylkeskommunen. Vi kan godt si at ungdommen vår bare har gått av å gå et lite stykke, men vi vet alle at avstand gjør at vi vurderer andre alternativer enn kollektivtransport. Jeg har gått på Prestejordet sjøl, så jeg vet hvordan det er.

Det har også blitt trukket frem i debatten at det visstnok er så mørkt og trangt i Kverndalen. Det er rett og slett en besvergelse jeg begynner å bli ganske lei av å høre.

OPAK, et velrennomert rådgivingsselskap innenfor store offentlige byggeprosjekt, har blitt hyret inn av fylkeskommunen for å komme med sine vurderinger. De skriver følgende om Kverndalen og jeg siterer ordrett: «Tomten i Kverndalen er en svært sentral og flott tomt for en byskole. Den har unik beliggenhet i forhold til sentrale funksjoner i byen. Tomten er stor nok til å dekke romprogrammet fullt ut. Her kan det legges funksjoner som kan ha store sambruksfordeler for skolen, eller være en del av skolen». Sitat slutt.

Klarer kan det vel neppe sies.

Jeg vil trekke frem det beste argumentet for Prestejordet som har kommet opp i debatten, og det er nærheten til Lundedalen. Det er et godt argument en ikke kan komme bort i fra. Likevel, når det legges på den ene siden av vektskåla, er det åpenbart for meg at for eksempel nærheten til Landmannstorget, og mulighetene som det for eksempel ligger i en potensiell samlokalisering med Skien bibliotek, veier mye tyngre.

Det har gjennom hele denne prosessen fra enkelte hold blitt brukt sterke ord om tilhengerne av Kverndalen. Visse politikere og noen sterke interessegrupper påberoper seg å stå for de beste pedagogiske løsningene - og det er visstnok å velge alt annet enn Kverndalen. Noen har påstått at antall etasjer er et pedagogisk argument. Det er jeg ikke enig i. Mulig at vi kan si at det å gå i mange trapper kan være positivt i et folkehelseperspektiv, men det er ingen erfaringer fra andre skoler om at antall etasjer har noe som helst innvirkning på kvaliteten på undervisninga. Skolene med de beste resultatene i Oslo er for eksempel skikkelige byskoler som Elvebakken og Katedralskolen. Sistnevnte ligger i et veikryss. 

Jeg jobber selv ved en skole med fem etasjer. Det har aldri falt meg inn å si at vi driver en dårligere skole på grunn av dette. Vi river oss dog i håret på grunn av for få grupperom og at elevene må gå ned noen etasjer for å gå på toalettet. Men det er fordi vi arbeider i en skolebygning som er nitti år. En ny videregående skole vil selvsagt oppfylle alle moderne krav med tanke på gode romløsninger og praktisk tilrettelegging.

Noen sier også at man ved å legge skolen i sentrum vil få en situasjon hvor elevene, istedenfor å være på skolen, vil vandre rundt i byen og shoppe. Det er å sette verden på hodet. Da må isteden skolen vende blikket innover, innenfor skoleporten, og spørre seg selv om hvordan de kan tilby engasjerende undervisning som oppleves som viktig og aktuell for elevene. Alle videregående skoler har også fraværsreglement som rammer elever som skulker. Denne intense redselen for å fylle butikkene opp med handleglad ungdom er derfor med respekt å melde en smule opphauset.

Jeg kunne ha ramset opp mange flere gode argumenter for hvorfor jeg mener Kverndalen er den beste tomta for en ny videregående skole. Jeg kunne ha snakket mer om den fantastiske muligheten det vil være å få etablert Skien bibliotek som nytt skolebibliotek for Skien videregående skole. Jeg kunne ha snakket om mulighetene det ligger i å få samlokalisert deler av kulturskolen inn i skolebygningen. Jeg kunne snakket om fordelen det er at elever og lærere kan flytte rett inn i en splitter ny skole, uten å måtte være i midlertidige lokaler over en toårsperiode. Jeg kunne ha snakket om potensiale det ligger i at det enestående jazzmusiker-miljøet ved Skien vgs, som faktisk er kjent over hele Norge, kan samarbeide med den nye og unike naboscenen, Parkbiografen. Jeg kunne ha snakket om mulighetene skolen kan ha med å samarbeide med viktige tilbud vegg i vegg, som for eksempel Helsestasjonen for ungdom. Jeg kunne ha snakket om visjon flere av oss har om å lage en videregående skole som er mer viktig i elevenes liv. Vi ønsker å fylle skolen med aktiviteter etter skoletid, noe som igjen vil knytte elevene nærere til skolen, og dermed forhindre potensiell frafall. Elever slutter ikke på en skole som også er det sosiale møtepunktet i livet deres. Ved å legge skolen rett ved kollektivterminalen i Skien, optimaliserer vi muligheten elevene har til å på en enkel måte komme seg til og fra skolen.

En skole i Kverndalen kan åpne for uante muligheter og det er det som gjør denne tomta særlig velegnet som skoletomt.

Ny Skien videregående

Etter at nedenforstående avisinnlegg sto på trykk i fylkesavisene i forrige uke, har jeg fått mange positive henvendelser. Det er veldig hyggelig, og det sier meg at dette er noe flere har tenkt på.

To dager etterpå sto denne artikkelen på trykk i TA: http://www.ta.no/nyheter/naering/article5822228.ece

Som man kan lese ut av artikkelen, kommenterer også lederen for prosjektgruppa noen av momentene. For å si det forsiktig, jeg håper at vi så snart som mulig får fremlagt noe mer presise svar.

Ikke så selvsagt, likevel?

Skien videregående skole trenger sårt nye lokaliteter. Både skolefolk og politikere er skjønt enige om at dette er en helt nødvendig og viktig investering. Det store spørsmålet nå er hvor denne nye skolen skal plasseres geografisk. Det er blitt lansert fire ulike alternativer, nemlig Brekkeby, Kverndalen, Prestejordet og Klosterøya.

For en måneds tid siden ble lagt fram en rapport fra TFK Eiendom, fylkeskommunens eget eiendomsselskap, som skulle vurdere de ulike tomtealternativene. Rapporten inneholdt også en klar rangering, og man så kjapt at tomtealternativene Klosterøya og Prestejordet skilte seg positivt ut.

Som medlem av Fylkestinget og Hovedutvalget for kompetanse, har jeg med stor interesse fordypet meg i denne prosjektrapporten. Det forunderlige er at jo mer jeg har forsøkt å forstå den, jo mer nølende har jeg blitt til selve konklusjonene i rapporten.

Det er flere forhold jeg er blitt usikker på. I evalueringsmatrisen utmerker Klosterøya seg med usedvanlig høy score på mange områder. Det er jo derfor ganske naturlig at det også er denne lokaliseringen som kommer seirende ut på den samlede karakterskalaen. Men går man inn på hver enkelt poengsetting, er det flere momenter jeg forundrer meg over.

En viktig faktor i et hvert stort byggeprosjekt er «risiko fremdrift». På en skala på 1-10, hvor ti er det beste, får Klosterøya hele 9,42 poeng når det gjelder dette punktet. Det betyr med andre ord at prosjektgruppa mener at en Klosterøyaløsning innebærer få usikkerhetsmomenter. Det høres jo tilsynelatende betryggende ut. Ser man derimot på s. 32 i rapporten, hvor vektinga blir forklart nærmere, kan man lese følgende: «Ferdigstillelsen av ny skole innenfor mandatets ramme (tidsfrist) vil være rimelig risikofri. Lokaliseringen vil dog kreve opparbeidelse av noe ny infrastruktur (kommunaltekniske oppgaver), men dette forventes ikke å påvirke framdriften av prosjektet».

Neivel? Dette høres jo litt rart ut. Det prosjektgruppa kjekt og greit kaller «kommunaltekniske oppgaver» er vel intet mindre enn ganske omfattende kommunale investeringer? Er dette avklart med Skien kommune? Er det avklart hvem som skal finansiere for eksempel en ny gangbro over Bryggevannet? Er det avklart hvem som skal finansiere de helt nødvendige endringene i trafikkbildet? Så vidt jeg har klart å bringe på det rene har ikke prosjektgruppa drøftet dette med Skien kommune før de la rapporten på bordet. Da blir det vel noe optimistisk å kalle dette tilnærmet risikofritt? Jeg vet i alle fall om en rekke kommunepolitikere i Skien som ikke helt vet hvor man skal hente pengene til slike store investeringer fra.

Et annet punkt i evalueringsmatrisen jeg har bitt meg merke i, er punktet «miljøvennlig transport». Her ser vi at tomtealternativet i alle fall jeg umiddelbart ville tro var best tilpasset kollektivtransport, nemlig Kverndalen, faktisk kommer aller dårligst ut med kun 3,6 poeng. Prestejordet får hele 7,3 poeng, mens Klosterøya får 6,8 poeng. Dette skjer samtidig som rapporten noe tidligere selv vedgår at Klosterøya har «noe lang avstand fra bussterminal/lommer» (s.32). I tillegg vet vi som er kjent i området, at Skiens kollektivhjerte i dag befinner seg rett ved siden av Kverndalensalternativet. Til tross for dette, kommer Kverndalen aller dårligst ut når det gjelder miljøvennlig transport. Forstå det den som kan.
 
Det er også interessant å se på området «byliv». Jeg er helt enig med alle som påpeker at man ikke skal bygge en skole ett bestemt sted for «å skape liv i sentrum». Men det er det heller ingen som mener skal tillegges avgjørende vekt. I rapporten blir punktet «byliv» forklart som spørsmål om hvorvidt lokaliseringen bidrar «til å styrke kulturarenaene i sentrum (…) og/eller knytte kulturelle og sosiale møteplasser sammen og/eller at slike møteplasser får økt aktivitet» (s. 15). Så punktet «byliv» betyr altså ikke et ønske om økt økonomisk konsum hos elevene, men et økt kulturkonsum og mulighet til å bruke allerede etablerte, gode sosiale/kulturelle møteplasser. Sistnevnte tror jeg vi alle kan være enige om at er en relevant ressurs for en skole og dens elever.

Det er derfor jeg med overraskelse leste evalueringsmatrisen og fant at Klosterøya får 7,9 poeng, mens Prestejordet og Kverndalen kun ble tildelt henholdsvis 5,8 og 6,6 poeng. Joda, man har både spennende kunstnerverksteder og ikke minst Teater Ibsen på Klosterøya, men at dette vektes mye høyere enn nærhet til kulturelle og sosiale møteplasser som for eksempel Ibsenhuset, Skiens kunstforenings utstillingslokaler, Kulturbanken, Skien bibliotek, Brekkeparken, SF-kino, Parkbiografen og Kulturskolen virker noe pussig.

Telemark fylke står foran en usedvanlig stor investering. Alle store investeringer krever at man har et beslutningsgrunnlag som både er solid og reelt. Jeg håper vi i tida framover, før den endelige tomtevalgbeslutningen, kan få avklart det i alle fall jeg opplever som visse uklarheter i beslutningsgrunnlaget. Det er fullt mulig at TFK Eiendom har gode og plausible forklaringer på alt det undertegnede opplever som usikkert, og jeg ser fram til å eventuelt få avklart dette.

(Avisinnlegg stått på trykk i Varden og TA, uke 47).

Mimrekveld for AUF-veteraner

Onsdag 10. august kl 19.00 inviteres alle gamle AUFere til mimrekveld på kafeen Sitt Ned i Skien. Uformelt samvær. Det blir mulighet til kjøp av mat og et glass vin/øl. Vi er avhengig av jungeltelegrafen, så spre gjerne invitasjonen til andre. Velkommen!

Hvis spørsmål, ta kontakt med Hedda Foss Five eller Anne Ragnhild Sti.

Ufattelig tragedie på Utøya

Aldri før har det føltes mer viktig og meningsfullt å være et politisk engasjert menneske. Jeg føler intens sorg og avmakt, men også kamplyst for å føre AUFs verdier videre. Tusen takk til leder i AUF, Eskil Pedersen, som kom med viktige og riktige ord:  "AUF og AUFs ideer lever videre. Vi lar oss ikke true til taushet. Vi skal ta Utøya tilbake".