Etter at nedenforstående avisinnlegg sto på trykk i fylkesavisene i forrige uke, har jeg fått mange positive henvendelser. Det er veldig hyggelig, og det sier meg at dette er noe flere har tenkt på.
To dager etterpå sto denne artikkelen på trykk i TA: http://www.ta.no/nyheter/naering/article5822228.ece
Som man kan lese ut av artikkelen, kommenterer også lederen for prosjektgruppa noen av momentene. For å si det forsiktig, jeg håper at vi så snart som mulig får fremlagt noe mer presise svar.
søndag 27. november 2011
Ikke så selvsagt, likevel?
Skien videregående skole trenger sårt nye lokaliteter. Både skolefolk og politikere er skjønt enige om at dette er en helt nødvendig og viktig investering. Det store spørsmålet nå er hvor denne nye skolen skal plasseres geografisk. Det er blitt lansert fire ulike alternativer, nemlig Brekkeby, Kverndalen, Prestejordet og Klosterøya.
For en måneds tid siden ble lagt fram en rapport fra TFK Eiendom, fylkeskommunens eget eiendomsselskap, som skulle vurdere de ulike tomtealternativene. Rapporten inneholdt også en klar rangering, og man så kjapt at tomtealternativene Klosterøya og Prestejordet skilte seg positivt ut.
Som medlem av Fylkestinget og Hovedutvalget for kompetanse, har jeg med stor interesse fordypet meg i denne prosjektrapporten. Det forunderlige er at jo mer jeg har forsøkt å forstå den, jo mer nølende har jeg blitt til selve konklusjonene i rapporten.
Det er flere forhold jeg er blitt usikker på. I evalueringsmatrisen utmerker Klosterøya seg med usedvanlig høy score på mange områder. Det er jo derfor ganske naturlig at det også er denne lokaliseringen som kommer seirende ut på den samlede karakterskalaen. Men går man inn på hver enkelt poengsetting, er det flere momenter jeg forundrer meg over.
En viktig faktor i et hvert stort byggeprosjekt er «risiko fremdrift». På en skala på 1-10, hvor ti er det beste, får Klosterøya hele 9,42 poeng når det gjelder dette punktet. Det betyr med andre ord at prosjektgruppa mener at en Klosterøyaløsning innebærer få usikkerhetsmomenter. Det høres jo tilsynelatende betryggende ut. Ser man derimot på s. 32 i rapporten, hvor vektinga blir forklart nærmere, kan man lese følgende: «Ferdigstillelsen av ny skole innenfor mandatets ramme (tidsfrist) vil være rimelig risikofri. Lokaliseringen vil dog kreve opparbeidelse av noe ny infrastruktur (kommunaltekniske oppgaver), men dette forventes ikke å påvirke framdriften av prosjektet».
Neivel? Dette høres jo litt rart ut. Det prosjektgruppa kjekt og greit kaller «kommunaltekniske oppgaver» er vel intet mindre enn ganske omfattende kommunale investeringer? Er dette avklart med Skien kommune? Er det avklart hvem som skal finansiere for eksempel en ny gangbro over Bryggevannet? Er det avklart hvem som skal finansiere de helt nødvendige endringene i trafikkbildet? Så vidt jeg har klart å bringe på det rene har ikke prosjektgruppa drøftet dette med Skien kommune før de la rapporten på bordet. Da blir det vel noe optimistisk å kalle dette tilnærmet risikofritt? Jeg vet i alle fall om en rekke kommunepolitikere i Skien som ikke helt vet hvor man skal hente pengene til slike store investeringer fra.
Et annet punkt i evalueringsmatrisen jeg har bitt meg merke i, er punktet «miljøvennlig transport». Her ser vi at tomtealternativet i alle fall jeg umiddelbart ville tro var best tilpasset kollektivtransport, nemlig Kverndalen, faktisk kommer aller dårligst ut med kun 3,6 poeng. Prestejordet får hele 7,3 poeng, mens Klosterøya får 6,8 poeng. Dette skjer samtidig som rapporten noe tidligere selv vedgår at Klosterøya har «noe lang avstand fra bussterminal/lommer» (s.32). I tillegg vet vi som er kjent i området, at Skiens kollektivhjerte i dag befinner seg rett ved siden av Kverndalensalternativet. Til tross for dette, kommer Kverndalen aller dårligst ut når det gjelder miljøvennlig transport. Forstå det den som kan.
Det er også interessant å se på området «byliv». Jeg er helt enig med alle som påpeker at man ikke skal bygge en skole ett bestemt sted for «å skape liv i sentrum». Men det er det heller ingen som mener skal tillegges avgjørende vekt. I rapporten blir punktet «byliv» forklart som spørsmål om hvorvidt lokaliseringen bidrar «til å styrke kulturarenaene i sentrum (…) og/eller knytte kulturelle og sosiale møteplasser sammen og/eller at slike møteplasser får økt aktivitet» (s. 15). Så punktet «byliv» betyr altså ikke et ønske om økt økonomisk konsum hos elevene, men et økt kulturkonsum og mulighet til å bruke allerede etablerte, gode sosiale/kulturelle møteplasser. Sistnevnte tror jeg vi alle kan være enige om at er en relevant ressurs for en skole og dens elever.
Det er derfor jeg med overraskelse leste evalueringsmatrisen og fant at Klosterøya får 7,9 poeng, mens Prestejordet og Kverndalen kun ble tildelt henholdsvis 5,8 og 6,6 poeng. Joda, man har både spennende kunstnerverksteder og ikke minst Teater Ibsen på Klosterøya, men at dette vektes mye høyere enn nærhet til kulturelle og sosiale møteplasser som for eksempel Ibsenhuset, Skiens kunstforenings utstillingslokaler, Kulturbanken, Skien bibliotek, Brekkeparken, SF-kino, Parkbiografen og Kulturskolen virker noe pussig.
Telemark fylke står foran en usedvanlig stor investering. Alle store investeringer krever at man har et beslutningsgrunnlag som både er solid og reelt. Jeg håper vi i tida framover, før den endelige tomtevalgbeslutningen, kan få avklart det i alle fall jeg opplever som visse uklarheter i beslutningsgrunnlaget. Det er fullt mulig at TFK Eiendom har gode og plausible forklaringer på alt det undertegnede opplever som usikkert, og jeg ser fram til å eventuelt få avklart dette.
(Avisinnlegg stått på trykk i Varden og TA, uke 47).
For en måneds tid siden ble lagt fram en rapport fra TFK Eiendom, fylkeskommunens eget eiendomsselskap, som skulle vurdere de ulike tomtealternativene. Rapporten inneholdt også en klar rangering, og man så kjapt at tomtealternativene Klosterøya og Prestejordet skilte seg positivt ut.
Som medlem av Fylkestinget og Hovedutvalget for kompetanse, har jeg med stor interesse fordypet meg i denne prosjektrapporten. Det forunderlige er at jo mer jeg har forsøkt å forstå den, jo mer nølende har jeg blitt til selve konklusjonene i rapporten.
Det er flere forhold jeg er blitt usikker på. I evalueringsmatrisen utmerker Klosterøya seg med usedvanlig høy score på mange områder. Det er jo derfor ganske naturlig at det også er denne lokaliseringen som kommer seirende ut på den samlede karakterskalaen. Men går man inn på hver enkelt poengsetting, er det flere momenter jeg forundrer meg over.
En viktig faktor i et hvert stort byggeprosjekt er «risiko fremdrift». På en skala på 1-10, hvor ti er det beste, får Klosterøya hele 9,42 poeng når det gjelder dette punktet. Det betyr med andre ord at prosjektgruppa mener at en Klosterøyaløsning innebærer få usikkerhetsmomenter. Det høres jo tilsynelatende betryggende ut. Ser man derimot på s. 32 i rapporten, hvor vektinga blir forklart nærmere, kan man lese følgende: «Ferdigstillelsen av ny skole innenfor mandatets ramme (tidsfrist) vil være rimelig risikofri. Lokaliseringen vil dog kreve opparbeidelse av noe ny infrastruktur (kommunaltekniske oppgaver), men dette forventes ikke å påvirke framdriften av prosjektet».
Neivel? Dette høres jo litt rart ut. Det prosjektgruppa kjekt og greit kaller «kommunaltekniske oppgaver» er vel intet mindre enn ganske omfattende kommunale investeringer? Er dette avklart med Skien kommune? Er det avklart hvem som skal finansiere for eksempel en ny gangbro over Bryggevannet? Er det avklart hvem som skal finansiere de helt nødvendige endringene i trafikkbildet? Så vidt jeg har klart å bringe på det rene har ikke prosjektgruppa drøftet dette med Skien kommune før de la rapporten på bordet. Da blir det vel noe optimistisk å kalle dette tilnærmet risikofritt? Jeg vet i alle fall om en rekke kommunepolitikere i Skien som ikke helt vet hvor man skal hente pengene til slike store investeringer fra.
Et annet punkt i evalueringsmatrisen jeg har bitt meg merke i, er punktet «miljøvennlig transport». Her ser vi at tomtealternativet i alle fall jeg umiddelbart ville tro var best tilpasset kollektivtransport, nemlig Kverndalen, faktisk kommer aller dårligst ut med kun 3,6 poeng. Prestejordet får hele 7,3 poeng, mens Klosterøya får 6,8 poeng. Dette skjer samtidig som rapporten noe tidligere selv vedgår at Klosterøya har «noe lang avstand fra bussterminal/lommer» (s.32). I tillegg vet vi som er kjent i området, at Skiens kollektivhjerte i dag befinner seg rett ved siden av Kverndalensalternativet. Til tross for dette, kommer Kverndalen aller dårligst ut når det gjelder miljøvennlig transport. Forstå det den som kan.
Det er også interessant å se på området «byliv». Jeg er helt enig med alle som påpeker at man ikke skal bygge en skole ett bestemt sted for «å skape liv i sentrum». Men det er det heller ingen som mener skal tillegges avgjørende vekt. I rapporten blir punktet «byliv» forklart som spørsmål om hvorvidt lokaliseringen bidrar «til å styrke kulturarenaene i sentrum (…) og/eller knytte kulturelle og sosiale møteplasser sammen og/eller at slike møteplasser får økt aktivitet» (s. 15). Så punktet «byliv» betyr altså ikke et ønske om økt økonomisk konsum hos elevene, men et økt kulturkonsum og mulighet til å bruke allerede etablerte, gode sosiale/kulturelle møteplasser. Sistnevnte tror jeg vi alle kan være enige om at er en relevant ressurs for en skole og dens elever.
Det er derfor jeg med overraskelse leste evalueringsmatrisen og fant at Klosterøya får 7,9 poeng, mens Prestejordet og Kverndalen kun ble tildelt henholdsvis 5,8 og 6,6 poeng. Joda, man har både spennende kunstnerverksteder og ikke minst Teater Ibsen på Klosterøya, men at dette vektes mye høyere enn nærhet til kulturelle og sosiale møteplasser som for eksempel Ibsenhuset, Skiens kunstforenings utstillingslokaler, Kulturbanken, Skien bibliotek, Brekkeparken, SF-kino, Parkbiografen og Kulturskolen virker noe pussig.
Telemark fylke står foran en usedvanlig stor investering. Alle store investeringer krever at man har et beslutningsgrunnlag som både er solid og reelt. Jeg håper vi i tida framover, før den endelige tomtevalgbeslutningen, kan få avklart det i alle fall jeg opplever som visse uklarheter i beslutningsgrunnlaget. Det er fullt mulig at TFK Eiendom har gode og plausible forklaringer på alt det undertegnede opplever som usikkert, og jeg ser fram til å eventuelt få avklart dette.
(Avisinnlegg stått på trykk i Varden og TA, uke 47).
tirsdag 2. august 2011
Mimrekveld for AUF-veteraner
Onsdag 10. august kl 19.00 inviteres alle gamle AUFere til mimrekveld på kafeen Sitt Ned i Skien. Uformelt samvær. Det blir mulighet til kjøp av mat og et glass vin/øl. Vi er avhengig av jungeltelegrafen, så spre gjerne invitasjonen til andre. Velkommen!
Hvis spørsmål, ta kontakt med Hedda Foss Five eller Anne Ragnhild Sti.
Hvis spørsmål, ta kontakt med Hedda Foss Five eller Anne Ragnhild Sti.
lørdag 23. juli 2011
Ufattelig tragedie på Utøya
"AUF og AUFs ideer lever videre. Vi lar oss ikke true til taushet. Vi skal ta Utøya tilbake".
fredag 15. juli 2011
...og ballen ruller videre...
Det er interessant at sommerskole-debatten nå også har kommet til syne i Telemark. Dagen etter at La oss være ærlige-innlegget mitt sto på trykk i Varden, skrev jounalist Tore Svarverud en positiv og støttende kommentar til det hele. I dagens Varden får undertegnede et litt klamt favntak av en høyrepolitiker i Skien. Andre har, via sosiale medier, sablet ned tankene om obligatorisk sommerskole. Uansett, det er moro og verdifullt med debatt.
Det har nå blitt hevdet at vi med en obligatorisk sommerskole for elever som trenger det, skyver ansvaret vekk fra skolen og lærerne, og over på eleven. Ja, det er delvis riktig. Men det er jo også nettopp det som er poenget mitt. Jeg er bekymret for at vi idag i større og større grad legger opp til en slags "curlingsskole". Med det mener jeg en skole hvor de voksne rundt eleven, både foreldre og lærere, koster og koster, slik at elevens skolegang skal bli så friksjonssfri som mulig.
Jeg tror heller vi voksne må begynne å si at ja, skole kan være skikkelig kjedelig. Alt kan ikke være moro og underholdene hele tida. Jeg tror det er viktig at både lærere, foreldre og politikere tør å si til elevene at skole også skal være hardt arbeid. Isteden for å være redd for at dette skal gjøre skoletrøtt ungdom enda mer lei, så tror jeg heller på motsatt effekt. Ved å vise at man har forventninger, viser man samtidig at man har tro på elevenes egne evner.
En skole som stiller store krav, er ikke det samme som en skole som ser på unger som maskiner. Selvfølgelig ikke. Skolen har et klart ansvar for å motivere elevene og skape et trygt og inkluderende læringsmiljø. Og jeg er helt enig med de som sier at en god og faglig sterk lærer, som evner å formidle faget sitt, er en forutsetning for at elevene skal lære noe. Alle skolebarn fortjener å ha voksne som har ambisjoner på dens vegne. Og ja, da må man også ansvarliggjøre eleven selv. Ingen er tjent med å vokse opp uten å møte forventninger og forpliktelser.
Jeg ønsker en skole som setter høye krav, men jeg ønsker også en skole som legger tilrette for at alle skal få utvikle seg som hele og skapende mennesker. Jeg ønsker derfor velkommen den rødgrønne regjeringens forslag om å gjeninnføre valgfag i ungdomsskolen. Dette kan være et viktig skritt mot en mer helhetlig skole som ser potensiale i alle elever.
Obligatorisk sommerskole for elever som har strykkarakterer i sentrale fag, kan være ett virkemiddel som kan mobilisere ekstra krefter hos noen elever. Det vil selvsagt ikke være en vidunderkur som løser alle utfordringer i norsk skole. Jeg tror likevel det kan være vel verdt å innføre, rett og slett for å vise at man ikke gir elevene opp. Vi kan rett og slett ikke slippe elever ut av grunnskolen uten at de kan grunnleggende ferdigheter som lese, skrive og regne. Ingen elever fortjener det.
Det har nå blitt hevdet at vi med en obligatorisk sommerskole for elever som trenger det, skyver ansvaret vekk fra skolen og lærerne, og over på eleven. Ja, det er delvis riktig. Men det er jo også nettopp det som er poenget mitt. Jeg er bekymret for at vi idag i større og større grad legger opp til en slags "curlingsskole". Med det mener jeg en skole hvor de voksne rundt eleven, både foreldre og lærere, koster og koster, slik at elevens skolegang skal bli så friksjonssfri som mulig.
Jeg tror heller vi voksne må begynne å si at ja, skole kan være skikkelig kjedelig. Alt kan ikke være moro og underholdene hele tida. Jeg tror det er viktig at både lærere, foreldre og politikere tør å si til elevene at skole også skal være hardt arbeid. Isteden for å være redd for at dette skal gjøre skoletrøtt ungdom enda mer lei, så tror jeg heller på motsatt effekt. Ved å vise at man har forventninger, viser man samtidig at man har tro på elevenes egne evner.
En skole som stiller store krav, er ikke det samme som en skole som ser på unger som maskiner. Selvfølgelig ikke. Skolen har et klart ansvar for å motivere elevene og skape et trygt og inkluderende læringsmiljø. Og jeg er helt enig med de som sier at en god og faglig sterk lærer, som evner å formidle faget sitt, er en forutsetning for at elevene skal lære noe. Alle skolebarn fortjener å ha voksne som har ambisjoner på dens vegne. Og ja, da må man også ansvarliggjøre eleven selv. Ingen er tjent med å vokse opp uten å møte forventninger og forpliktelser.
Jeg ønsker en skole som setter høye krav, men jeg ønsker også en skole som legger tilrette for at alle skal få utvikle seg som hele og skapende mennesker. Jeg ønsker derfor velkommen den rødgrønne regjeringens forslag om å gjeninnføre valgfag i ungdomsskolen. Dette kan være et viktig skritt mot en mer helhetlig skole som ser potensiale i alle elever.
Obligatorisk sommerskole for elever som har strykkarakterer i sentrale fag, kan være ett virkemiddel som kan mobilisere ekstra krefter hos noen elever. Det vil selvsagt ikke være en vidunderkur som løser alle utfordringer i norsk skole. Jeg tror likevel det kan være vel verdt å innføre, rett og slett for å vise at man ikke gir elevene opp. Vi kan rett og slett ikke slippe elever ut av grunnskolen uten at de kan grunnleggende ferdigheter som lese, skrive og regne. Ingen elever fortjener det.
fredag 8. juli 2011
Og nå over til noe helt annet: Trenger du et sted å bo?
Koselig to-roms, vis a vis Soria Moria i klassisk Torshovgård, leies ut.
Vi skal leie ut vårt tidligere kjærlighetsrede på Torshov. Den ligger i høy førsteetasje i Torshov Kvartal X, et meget velstyrt og velholdt sameie. Stort og trivelig gårdsrom med flere sittegrupper, pergola, lekeapparater, sandkasse og pen beplantning. Genial beliggenhet mht kommunikasjon; trikk til sentrum, buss øst-vest og noen minutters sykkeltur ned til sentrum. Nært Torshovparken og andre herligheter, inkludert butikker, kultur, restauranter, kafeer og div. vannhull.
Boligen er på 54 m2 (60 m2 BTA) med stort soverom, stue, kjøkken, knøttlite bad, separat WC og entré. Sjarmerende og ordentlig, men enkel stil. Bod både i kjeller og på loft. Fellesvaskeri, men eget opplegg for vaske-/oppvaskmaskin i leiligheten. Kabel-TV og tilgang til Internett.
Stabil langtidsleie og ordentlige folk er viktigere enn å skvise ut mest mulig penger. Kr 9 500 per mnd, tre mnd depositum. Adressen er Åsengata 7, oppgang 1.
Er du interessert, send epost til min kjære: jo.petter@ravlum.com eller sms til 480 36 022.
La oss være ærlige
I disse dager blir det rullet ut tunge skyts mot oslobyråd Ødegaards forslag om tvungen sommerskole for elever som karakteren 1 og 2. Mens jeg hører på det, sitter jeg i stua mi og gjemmer hodet mitt under puta. Det er så frustrerende og trasig at slike forslag bare blir avfeid.
For la oss være ærlige nå: Det at alle elever har fått rett til videregående skole har gjort noe med mentaliteten til mange skoleelever. Ikke alle. Noen elever har den indre motivasjonen som trengs. Andre elever er motagelige for foreldre og læreres daglige innsats som motivatorere. Men noen er absolutt ikke det.
I jobben min som lærer blir jeg stadig vekk møtt med utsagn som dette; "Hvorfor skal jeg gidde det? Jeg kommer jo inn på videregående skole likevel". Jeg tror de fleste ungdomsskolelærere kan nikke gjengjennende til dette. Lærere og foreldre kan bruke alle mulige alternative og kreative metoder for å forsøke å motivere - ungdommen gidder likevel ikke. For hvorfor skal hun eller han egentlig det? De kommer jo inn på videre skolegang likevel.
Jo mer jeg tenker på det, jo bedre er idèen om obligatorisk sommerskole for elever som har behov for det. For endelig, endelig, kan eleven få en konkret ytre motivasjonsfaktor for å ville skape seg gode arbeidsvaner, gjøre lekser, øve til prøver og være aktiv i skoletimene. Jeg tror absolutt ikke dette vil være det eneste saliggjørende, men for noen, vil dette kunne være det en kjærkommen motivasjonsfaktor som kan gjøre at de endelig skal gidde.
Vi skal naturligvis ikke dithen hvor du får en sommerskole bare for elever med lave karakterer. Erfaringene fra Oslo viser jo det motsatte. Der møter du elever med mangfoldig bakgrunn, på alle mulige vis. Det er verdt å reflektere over om alle elevene som går der i dag, nødvendigvis gjør det på eget initiativ. Naturligvis er det ikke slik, mange går der fordi foreldre har sagt de skal gjøre det. Uansett bakgrunn og deltagelsesårsak, sammen klarer lærerne og elevene å skape meningsfulle sommerskoledager hvor læring står i fokus.
Hvis ikke obligatorisk sommerskole for elever som trenger det får gjennomslag, så tror jeg kanskje tiden er inne for å innføre et 11. skoleår - for de elevene som trenger det. Det skal heller ikke være en straff, men en gyllen mulighet til å hente seg inn igjen i forhold til viktige grunnleggende ferdighetene som å lese, regne og skrive.
Tillegg etter å ha tenkt meg enda mer om: Tida er kanskje inne til å forhindre utviklinga av en "curlingsskole", jfr Jesper Juuls curlingforeldre. Læring må aldri reduseres til å bli et pedagogisk ansvar, uten at elevene blir ansvarliggjort selv.
For la oss være ærlige nå: Det at alle elever har fått rett til videregående skole har gjort noe med mentaliteten til mange skoleelever. Ikke alle. Noen elever har den indre motivasjonen som trengs. Andre elever er motagelige for foreldre og læreres daglige innsats som motivatorere. Men noen er absolutt ikke det.
I jobben min som lærer blir jeg stadig vekk møtt med utsagn som dette; "Hvorfor skal jeg gidde det? Jeg kommer jo inn på videregående skole likevel". Jeg tror de fleste ungdomsskolelærere kan nikke gjengjennende til dette. Lærere og foreldre kan bruke alle mulige alternative og kreative metoder for å forsøke å motivere - ungdommen gidder likevel ikke. For hvorfor skal hun eller han egentlig det? De kommer jo inn på videre skolegang likevel.
Jo mer jeg tenker på det, jo bedre er idèen om obligatorisk sommerskole for elever som har behov for det. For endelig, endelig, kan eleven få en konkret ytre motivasjonsfaktor for å ville skape seg gode arbeidsvaner, gjøre lekser, øve til prøver og være aktiv i skoletimene. Jeg tror absolutt ikke dette vil være det eneste saliggjørende, men for noen, vil dette kunne være det en kjærkommen motivasjonsfaktor som kan gjøre at de endelig skal gidde.
Vi skal naturligvis ikke dithen hvor du får en sommerskole bare for elever med lave karakterer. Erfaringene fra Oslo viser jo det motsatte. Der møter du elever med mangfoldig bakgrunn, på alle mulige vis. Det er verdt å reflektere over om alle elevene som går der i dag, nødvendigvis gjør det på eget initiativ. Naturligvis er det ikke slik, mange går der fordi foreldre har sagt de skal gjøre det. Uansett bakgrunn og deltagelsesårsak, sammen klarer lærerne og elevene å skape meningsfulle sommerskoledager hvor læring står i fokus.
Hvis ikke obligatorisk sommerskole for elever som trenger det får gjennomslag, så tror jeg kanskje tiden er inne for å innføre et 11. skoleår - for de elevene som trenger det. Det skal heller ikke være en straff, men en gyllen mulighet til å hente seg inn igjen i forhold til viktige grunnleggende ferdighetene som å lese, regne og skrive.
Tillegg etter å ha tenkt meg enda mer om: Tida er kanskje inne til å forhindre utviklinga av en "curlingsskole", jfr Jesper Juuls curlingforeldre. Læring må aldri reduseres til å bli et pedagogisk ansvar, uten at elevene blir ansvarliggjort selv.
tirsdag 14. juni 2011
Bli bonde
Her om dagen hadde vi besøk av fine naboer som skulle inspisere og prøvebade vårt nyinnkjøpte plaskebasseng. Forøvrig et i utgangspunktet gedigent (ja, rent bokstavelig) feilkjøp, men som i ettertid har vist seg å bli pur glede for heimen - men det er en annen historie. Tilbake til disse fine naboene. En av dem kunne nemlig fortelle om sin nyanskaffede andel i Århus andelsgård. Hundre andeler skal selges - og porten til et matmessig, lite himmelrike åpner seg for de heldige kjøperne.
Så i dag har Edvard, Olav og jeg vært på en liten ekspedisjon. Vi forlot heimen, passerte Skagerak arena, syklet videre oppover Århusvegen og fortsatte et lite stykke bortover (litt langt, men ikke kjempelangt ifølge Olav med girløs sykkel). Etter et par, for Olav helt nødvendige innlagte pauser (Edvard! - stopp! - jeg må puste!), kunne vi parkere syklene og tusle opp til det velholdte tunet ved Århus gård. Og vi var ikke alene. Mange hadde møtt opp og entusiastiske ildsjeler informerte oss om andelslaget og alle mulighetene som tilgodekommer oss som er med. Etter å ha fått servert nydelig løpstikkesuppe, fikk vi omvisning på anlegget av en hyggelig og jovial gartner. Og for et anlegg han kunne vise fram.
Intet mindre enn dette kan vi som er andelseiere høste av i løpet av året: Gulrot, kålrot, pastinakk, nepe, reddik, hodekål, grønnkål, brokkoli, blomkål, savoykål, rosenkål, bønner, bondebønner, sukkererter, kepaløk, vårløk, purreløk, sjalottløk, hvitløk, rødbeter, mangold, squash, agurk, salat, asiatiske blad, dill, persille, koriander, ruccola, fenikkel, grassløk, kinagressløk, jordskokk, rabarbra, ringblomster, ringblomst, potet, svartehyllblomst, svarthyllebær, tindved, hvite rognebær, solbær og aronia... Det er jo rett og slett fantastisk.
Litt kunne vi plukke med oss allerede i dag. Kinagressløk var et nytt bekjennskap for meg og skal bli prøvd sammen med grillmat til helga. Ruccolaen er nå ferdig vasket og tørket, og lagt i tette poser så de tåler en del dager i kjøleskapet. Redikkene ligger i skål på kjøkkenbenken og skal bare nytes som de er. Edvard tok med seg litt sitronmelisse fra urtehagen og brygget seg te av dette til kveldsmaten. Prøv det med en teskje honning i, da smaker den himmelsk, anbefaler han.
Denne muligheten finner man altså kun noen få kilometer utenfor Skien sentrum. Jeg blir rett og slett glad av sånt.
Vil du vite mer, sjekk andelslagets hjemmeside eller facebookside.
Så i dag har Edvard, Olav og jeg vært på en liten ekspedisjon. Vi forlot heimen, passerte Skagerak arena, syklet videre oppover Århusvegen og fortsatte et lite stykke bortover (litt langt, men ikke kjempelangt ifølge Olav med girløs sykkel). Etter et par, for Olav helt nødvendige innlagte pauser (Edvard! - stopp! - jeg må puste!), kunne vi parkere syklene og tusle opp til det velholdte tunet ved Århus gård. Og vi var ikke alene. Mange hadde møtt opp og entusiastiske ildsjeler informerte oss om andelslaget og alle mulighetene som tilgodekommer oss som er med. Etter å ha fått servert nydelig løpstikkesuppe, fikk vi omvisning på anlegget av en hyggelig og jovial gartner. Og for et anlegg han kunne vise fram.
Intet mindre enn dette kan vi som er andelseiere høste av i løpet av året: Gulrot, kålrot, pastinakk, nepe, reddik, hodekål, grønnkål, brokkoli, blomkål, savoykål, rosenkål, bønner, bondebønner, sukkererter, kepaløk, vårløk, purreløk, sjalottløk, hvitløk, rødbeter, mangold, squash, agurk, salat, asiatiske blad, dill, persille, koriander, ruccola, fenikkel, grassløk, kinagressløk, jordskokk, rabarbra, ringblomster, ringblomst, potet, svartehyllblomst, svarthyllebær, tindved, hvite rognebær, solbær og aronia... Det er jo rett og slett fantastisk.
Litt kunne vi plukke med oss allerede i dag. Kinagressløk var et nytt bekjennskap for meg og skal bli prøvd sammen med grillmat til helga. Ruccolaen er nå ferdig vasket og tørket, og lagt i tette poser så de tåler en del dager i kjøleskapet. Redikkene ligger i skål på kjøkkenbenken og skal bare nytes som de er. Edvard tok med seg litt sitronmelisse fra urtehagen og brygget seg te av dette til kveldsmaten. Prøv det med en teskje honning i, da smaker den himmelsk, anbefaler han.
Denne muligheten finner man altså kun noen få kilometer utenfor Skien sentrum. Jeg blir rett og slett glad av sånt.
Vil du vite mer, sjekk andelslagets hjemmeside eller facebookside.
tirsdag 7. juni 2011
Supertilbud!
Er du nysgjerrig på andre mennesker? Har du lyst til å åpne hjemmet ditt for en helg og la barn fra et annet land få oppleve hvordan en helt vanlig familie lever i Norge? Og bor du i Grenland? Da har du en enestående sjanse nå. CISV arrangerer internasjonal barneleir i hele julimåned på Kjølnes ungdomsskole i Porsgrunn og trenger vertsfamilier for enten helga 1.-3. eller 15.-17. juli. Leiren består av 11-åringer fra Brazil, Canada, Colombia, Tyskland, Island, Italia, Mexico, Nederland, Filippinene, Portugal, USA og Norge. Meningen med vertsfamiliene er at barna skal få oppleve hvordan vanlige mennesker lever i Norge, og det er fritt opp til dere selv hva dere fyller helgen med. Det viktigste er at de koser seg. Bruk en fantastisk mulighet til å bli kjent med unger fra et annet land. Ta kontakt med meg hvis du er lurer på noe eller er interessert.
fredag 18. mars 2011
Har du det i deg?
Læreryrket er mangfoldig og betydningsfullt- og dette landet trenger at engasjerte og entusiastiske mennesker velger dette yrket. Denne lille filmsnutten minnet meg på hvorfor jeg ble lærer - og ikke minst hva jeg må bli enda flinkere til å gjøre i jobben min.
Drømmen er vel at noen vil tenke slik om meg om femti år: http://www.hardudetideg.no/fremtiden/4d8331554b023
Har du det i deg? Bli lærer du og!
Drømmen er vel at noen vil tenke slik om meg om femti år: http://www.hardudetideg.no/fremtiden/4d8331554b023
Har du det i deg? Bli lærer du og!
lørdag 12. mars 2011
Tid for ettertanke
To som reflekterer klokt og velskrevet over det jeg tenker på akkurat nå.
http://dalendagbok.wordpress.com/2011/03/11/etterskjelv-og-ettertanke/
http://larsspiserdrikkerogsynser.blogspot.com/2011/03/lat-lrdag.html?spref=fb
http://dalendagbok.wordpress.com/2011/03/11/etterskjelv-og-ettertanke/
http://larsspiserdrikkerogsynser.blogspot.com/2011/03/lat-lrdag.html?spref=fb
fredag 11. mars 2011
Brann i rosenes leir
Jeg elsker biblioteket. Det er en gave til befolkningen at man i hver kommune har et offentlig møtested hvor man stiller litteratur, aviser, filmer, spill og musikk gratis tilgjengelig for alle. I tillegg har man et åpent og inkluderende lokale hvor alle blir tatt like godt i mot. Jeg nærmest vokste opp på mitt lokale bydelsbibliotek, og jeg ser nå hvordan mine egne unger nyter friheten de føler når de får lov å gå på biblioteket og låne akkurat det de har lyst til.
Jeg er også en stor fan av bibliotekarene og de andre ansatte som jobber på biblioteket. De gjør en utrolig viktig jobb i demokratiet, folkeopplysningens og kulturens tjeneste. De sitter på en fantastisk kompetanse og det er en glede å anbefale elevene mine å spørre bibliotekarene om råd for å finne litteratur som kan passe. Jeg vet de får eksellent service når de henvender seg til dem.
Nettopp derfor var det så trist å lese litteraturbloggen til biblioteket mitt i går. Der går de kraftig til angrep mot folka som rundt om i landet jobber med å etablere litteraturhus, blant annet her i byen vår Jeg er dypt uenig i både analysen og konklusjonen deres. Og det er virkelig trasig at mitt kjære bibliotek møter litteraturengasjerte ildsjeler på en slik defensiv og negativ måte.
Det vi i steden trenger er et økt fokus på litteratur, leselyst og litteraturformidling. Biblioteket og et eventuelt litteraturhus vil derfor kunne utfylle hverandre perfekt. Denne fine, lille byen vår trenger at alle gode kulturkrefter jobber i lag og at man heier på hverandre. Kjære biblioteket mitt, det er ikke for seint å snu.
Jeg er også en stor fan av bibliotekarene og de andre ansatte som jobber på biblioteket. De gjør en utrolig viktig jobb i demokratiet, folkeopplysningens og kulturens tjeneste. De sitter på en fantastisk kompetanse og det er en glede å anbefale elevene mine å spørre bibliotekarene om råd for å finne litteratur som kan passe. Jeg vet de får eksellent service når de henvender seg til dem.
Nettopp derfor var det så trist å lese litteraturbloggen til biblioteket mitt i går. Der går de kraftig til angrep mot folka som rundt om i landet jobber med å etablere litteraturhus, blant annet her i byen vår Jeg er dypt uenig i både analysen og konklusjonen deres. Og det er virkelig trasig at mitt kjære bibliotek møter litteraturengasjerte ildsjeler på en slik defensiv og negativ måte.
Det vi i steden trenger er et økt fokus på litteratur, leselyst og litteraturformidling. Biblioteket og et eventuelt litteraturhus vil derfor kunne utfylle hverandre perfekt. Denne fine, lille byen vår trenger at alle gode kulturkrefter jobber i lag og at man heier på hverandre. Kjære biblioteket mitt, det er ikke for seint å snu.
onsdag 9. mars 2011
En hyllest til gode kollegaer
Jeg er velsignet med noen utrolige flotte og generøse kollegaer. Dere gjør meg bedre - og jeg er dere evig takknemlig for det.
Takk til A som ligger minst tre hestehoder foran meg og som prøver ut eller finner ut av det jeg ikke skjønner noen ting av. Takk til B som alltid serverer undervisningsopplegg på et sølvfat på pulten min. Takk til C som er et muntrasjonsråd av en annen verden. Takk til D som har stålkontroll og orden, og som er blitt en klippe i hverdagen min. Takk til E som imponerer meg med sitt mot og evne til å si ifra. Takk til F som har omtanke og omsorg for oss alle - du forgyller hverdagen. Takk til G som rett og slett er en av de mest ærlige og reale menneskene jeg har møtt. Takk til H som har et smittende engasjement ut av en annen verden. Takk til I som er verdens mest joviale. Takk til J som har særegne talenter som vi nyter så godt av. Takk til K som jeg skulle ønske var læreren min. Takk til L som utfordrer meg og stiller de gode spørsmålene - du har virkelig integritet. Takk til M som jeg vet gjør en direkte forskjell for elever og kollegaer hver dag. Takk til N som er er en fantastisk fin venn. Takk til O som jeg gleder meg til å se hver dag. Takk til P som elevene elsker. Takk til Q som både kan det meste og deler det meste. Takk til R som med nennsom hånd manøvrerer alle situasjoner. Takk til S som er den beste av sitt slag. Takk til T som jeg har delt viktige samtaler med. Takk til U - jeg håper jeg blir en lærer som deg når jeg blir stor. Takk til V som har en varme og omtanke for elevene som jeg beundrer. Takk til W som gir av seg selv hver dag. Takk til X som deler. Takk til Y som jeg har så tillit til. Takk til Z som er en særdeles interessant samtalepartner. Takk til Æ som antageligvis er verdens snilleste - helt sant. Takk til Ø som er roen selv. Takk til Å som minner meg på de viktige prinsipper. Takk til AB som er så samvittighetsfull. Takk til CD som har full kontroll. Takk til EF som har både kraft, mot og klokskap.Takk til GH som er så glad om dagen og bare smiler!
Takk, mine fine kollegaer. Gleder meg til å se dere igjen i morgen!
Takk til A som ligger minst tre hestehoder foran meg og som prøver ut eller finner ut av det jeg ikke skjønner noen ting av. Takk til B som alltid serverer undervisningsopplegg på et sølvfat på pulten min. Takk til C som er et muntrasjonsråd av en annen verden. Takk til D som har stålkontroll og orden, og som er blitt en klippe i hverdagen min. Takk til E som imponerer meg med sitt mot og evne til å si ifra. Takk til F som har omtanke og omsorg for oss alle - du forgyller hverdagen. Takk til G som rett og slett er en av de mest ærlige og reale menneskene jeg har møtt. Takk til H som har et smittende engasjement ut av en annen verden. Takk til I som er verdens mest joviale. Takk til J som har særegne talenter som vi nyter så godt av. Takk til K som jeg skulle ønske var læreren min. Takk til L som utfordrer meg og stiller de gode spørsmålene - du har virkelig integritet. Takk til M som jeg vet gjør en direkte forskjell for elever og kollegaer hver dag. Takk til N som er er en fantastisk fin venn. Takk til O som jeg gleder meg til å se hver dag. Takk til P som elevene elsker. Takk til Q som både kan det meste og deler det meste. Takk til R som med nennsom hånd manøvrerer alle situasjoner. Takk til S som er den beste av sitt slag. Takk til T som jeg har delt viktige samtaler med. Takk til U - jeg håper jeg blir en lærer som deg når jeg blir stor. Takk til V som har en varme og omtanke for elevene som jeg beundrer. Takk til W som gir av seg selv hver dag. Takk til X som deler. Takk til Y som jeg har så tillit til. Takk til Z som er en særdeles interessant samtalepartner. Takk til Æ som antageligvis er verdens snilleste - helt sant. Takk til Ø som er roen selv. Takk til Å som minner meg på de viktige prinsipper. Takk til AB som er så samvittighetsfull. Takk til CD som har full kontroll. Takk til EF som har både kraft, mot og klokskap.Takk til GH som er så glad om dagen og bare smiler!
Takk, mine fine kollegaer. Gleder meg til å se dere igjen i morgen!
tirsdag 8. mars 2011
Selvransakelse og meningen med livet (eller bloggen)
Statistikk er fascinerende greier, og jeg er som fersk bloggeier blitt litt ekstra oppmerksom på dette i det siste. Via blogger.com får jeg nemlig oversikt over hvor mange som besøker sida mi - og det viser seg at det er et tosiffret antall mennesker som faktisk klikker innom hver dag i snitt. Jeg må si at jeg er dypt beæret over at noen faktisk gidder å sjekke sida jevnt og trutt. Herved sendes et begeistret lite vink til dere.
Jeg har de siste dagene gått og grunnet litt på hva poenget skal være med å ha en blogg. Et visst eksponeringsbehov må man jo utvilsomt ha, det må jeg jo bare innrømme. Jeg vet jeg tar plass og jeg har nok mang en gang irritert mine fine kollegaer når jeg for 'nte gang ber om ordet på fellessmøter. Inni hodet mitt unnskylder jeg meg selv med at jeg bare er veldig engasjert, men det spørs om dette er en forklaring som egentlig holder mål.
En annen grunn, og det som faktisk var den utløsende faktoren til at jeg begynte å tumle meg frem her på verdensveven, var inspirasjon fra min entusiastiske nestensvigerinne, Linda. Som foruten å være lærer på en videregående skole, er hun IKT-pilot i Telemark fylkeskommune. I tillegg har hun begynt å studere pedagogisk bruk av digitale medier. Som nevnt før har jeg alltid selv kastet meg over blogger og bøker som tar for seg sistnevnte temaer, problemet er bare at jeg har en smule uintuitiv tilnærming til datamaskinen og tilhørende programmer. Da er gode hjelpere som Linda gull verdt for meg. Jeg vil at vi som er pedagoger i skolen skal være ledende i bruk av digitale ressurser - og jeg har innsett at hvis jeg skal klare å henge med, må jeg rett og slett "learning by doing". Men det tar sin tid...har ennå ikke skjønt hvordan jeg skal legge inn bilder her på bloggen... Så der har dere meg.
Men den tredje, og kanskje beste grunnen til å ha denne tumleplassen, er å bidra til å skape flere rom hvor vi kan dele gode ideer. Dropbox-tipset er et eksempel på dette. Og det er her dere kommer inn, min kjære, bittelille, men dog eksklusive leseskare kommer inn. Kom gjerne med innspill, fortell om de gode ideene dere har, de geniale programmene dere har tatt i bruk, de inspirerende bøkene dere har lest - eller rett og slett de flinke folka dere har truffet. Vi må dele det vi har og bruke hverandre. Jeg tror sistnevnte setning rett og slett herved erklæres som den grunnleggende trossetningen for denne bloggen.
Dette leder meg rett over til dagens tips: Sistnevnte trossetning er nemlig ikke ny og revolusjonerede tanke. Kloke hoder har snakket sammen før, og heldigvis ikke bare nøyd seg med å prate. Har du ikke besøkt del og bruk-siden før, så gjør det nå. Dette er en gullgruve for alle pedagoger i skolen. I love it!
Jeg har de siste dagene gått og grunnet litt på hva poenget skal være med å ha en blogg. Et visst eksponeringsbehov må man jo utvilsomt ha, det må jeg jo bare innrømme. Jeg vet jeg tar plass og jeg har nok mang en gang irritert mine fine kollegaer når jeg for 'nte gang ber om ordet på fellessmøter. Inni hodet mitt unnskylder jeg meg selv med at jeg bare er veldig engasjert, men det spørs om dette er en forklaring som egentlig holder mål.
En annen grunn, og det som faktisk var den utløsende faktoren til at jeg begynte å tumle meg frem her på verdensveven, var inspirasjon fra min entusiastiske nestensvigerinne, Linda. Som foruten å være lærer på en videregående skole, er hun IKT-pilot i Telemark fylkeskommune. I tillegg har hun begynt å studere pedagogisk bruk av digitale medier. Som nevnt før har jeg alltid selv kastet meg over blogger og bøker som tar for seg sistnevnte temaer, problemet er bare at jeg har en smule uintuitiv tilnærming til datamaskinen og tilhørende programmer. Da er gode hjelpere som Linda gull verdt for meg. Jeg vil at vi som er pedagoger i skolen skal være ledende i bruk av digitale ressurser - og jeg har innsett at hvis jeg skal klare å henge med, må jeg rett og slett "learning by doing". Men det tar sin tid...har ennå ikke skjønt hvordan jeg skal legge inn bilder her på bloggen... Så der har dere meg.
Men den tredje, og kanskje beste grunnen til å ha denne tumleplassen, er å bidra til å skape flere rom hvor vi kan dele gode ideer. Dropbox-tipset er et eksempel på dette. Og det er her dere kommer inn, min kjære, bittelille, men dog eksklusive leseskare kommer inn. Kom gjerne med innspill, fortell om de gode ideene dere har, de geniale programmene dere har tatt i bruk, de inspirerende bøkene dere har lest - eller rett og slett de flinke folka dere har truffet. Vi må dele det vi har og bruke hverandre. Jeg tror sistnevnte setning rett og slett herved erklæres som den grunnleggende trossetningen for denne bloggen.
Dette leder meg rett over til dagens tips: Sistnevnte trossetning er nemlig ikke ny og revolusjonerede tanke. Kloke hoder har snakket sammen før, og heldigvis ikke bare nøyd seg med å prate. Har du ikke besøkt del og bruk-siden før, så gjør det nå. Dette er en gullgruve for alle pedagoger i skolen. I love it!
onsdag 2. mars 2011
Litteratur ut til folket!
I kveld gikk endelig startskuddet for Litteraturhuset i Skien, for tiden lokalisert i de gamle lokalene til Louises her i Skien. Stinn brakke, en sprudlende Tore Renberg og en nedtonet og vel forberedt intervjuer, Simen Gonsholt, gjorde dette til en virkelig festaften for alle oss som er glad i litteratur. Kjemien mellom gutta på podiet og publikum var sjelden fin og det ble rett og slett en skikkelig go´kveld!
Heia pikene på balkongen, Merete Nilssen og Helle Riis. Det er så kult at dere står på for å få til dette prosjektet! Vi er mange heiapiker (og heiagutter), og vi gleder oss til neste arrangement.
Heia pikene på balkongen, Merete Nilssen og Helle Riis. Det er så kult at dere står på for å få til dette prosjektet! Vi er mange heiapiker (og heiagutter), og vi gleder oss til neste arrangement.
tirsdag 1. mars 2011
Meg eier ingen
I går var noen venninner og jeg i Ibsenhuset for å se Riksteaterets dramatisering av boka Meg eier ingen av Åsa Linderborg. Dette er en roman som gjorde et dypt inntrykk da jeg leste den for noen år siden. Den sitter fremdeles i meg og jeg tar den fram med jevne mellomrom. Det er rett og slett en perle av en bok.
Romanen fungerer også i klasserommet. Jeg har ved flere anledninger lest tekstutdrag sammen med elevgrupper - og teksten egner seg som utgangspunkt for ulike tematiske diskusjoner. I tillegg fungerer boka godt som grunnlag for å la elevene selv jakte på litterære virkemidler. Linderborg er i mine øyne språklig nyskapende og hun klarer på en klisjefri måte å mane frem følelser og stemninger på en tidvis briljant måte.
Teaterstykket i går var derimot en heller ujevn affære. Heldigvis ble siste del en høydare - og fru Stis emosjoner ble tidvis satt på en prøve. Nå er jeg så heldig å ha en venninne som har mye mer kompetanse enn meg til å vurdere drama. Hun har oppsummert forestillingen presist, så jeg oppforderer dere egentlig til å bare trykke her.
Romanen fungerer også i klasserommet. Jeg har ved flere anledninger lest tekstutdrag sammen med elevgrupper - og teksten egner seg som utgangspunkt for ulike tematiske diskusjoner. I tillegg fungerer boka godt som grunnlag for å la elevene selv jakte på litterære virkemidler. Linderborg er i mine øyne språklig nyskapende og hun klarer på en klisjefri måte å mane frem følelser og stemninger på en tidvis briljant måte.
Teaterstykket i går var derimot en heller ujevn affære. Heldigvis ble siste del en høydare - og fru Stis emosjoner ble tidvis satt på en prøve. Nå er jeg så heldig å ha en venninne som har mye mer kompetanse enn meg til å vurdere drama. Hun har oppsummert forestillingen presist, så jeg oppforderer dere egentlig til å bare trykke her.
søndag 27. februar 2011
dropbox.com
Det finnes haugevis av digitale tjenester tilgjengelig via nettet. Entusiasmen min er som regel stor når det gjelder å lese om alle mulighetene som finnes. Problemet er at lysten og engasjementet ofte er større enn evnen på dette feltet. Jeg må tydeligvis ha ting inn med teskjeer, men heldigvis for meg, får jeg ofte det av gode kollegaer og venner. Ett av yndligsverktøyene mine, som en flink kollega introduserte for meg for en stund siden, er jeg nærmest blitt avhengig av.
Etter at dropbox kom inn i livet mitt, er det slutt på irriterende minnebrikker, små dingser som for meg har hatt en lei tendens til å plutselig bli borte eller slutte å virke. Med dropbox kan jeg nå lagre dokumentet mitt på jobb, ta det opp igjen på PC'en hjemme, jobbe videre med det der, lagre - og vips, når jeg er på jobb igjen, ligger dokumentet mirakuløst på PC'en der også, ferdig oppdatert, hurra!
Logger jeg inn på dropbox' sine sider, kan jeg i tillegg finne alle versjonene av dokumentet mitt sirlig oppstilt. Så hvis jeg ved en inkurie har slettet noen aldeles fabelaktige formuleringer, finner jeg lett tilbake til de der.
Hvis du ikke allerede er frelst, gå inn på dropbox.com og få et nytt liv du også.
Etter at dropbox kom inn i livet mitt, er det slutt på irriterende minnebrikker, små dingser som for meg har hatt en lei tendens til å plutselig bli borte eller slutte å virke. Med dropbox kan jeg nå lagre dokumentet mitt på jobb, ta det opp igjen på PC'en hjemme, jobbe videre med det der, lagre - og vips, når jeg er på jobb igjen, ligger dokumentet mirakuløst på PC'en der også, ferdig oppdatert, hurra!
Logger jeg inn på dropbox' sine sider, kan jeg i tillegg finne alle versjonene av dokumentet mitt sirlig oppstilt. Så hvis jeg ved en inkurie har slettet noen aldeles fabelaktige formuleringer, finner jeg lett tilbake til de der.
Hvis du ikke allerede er frelst, gå inn på dropbox.com og få et nytt liv du også.
lørdag 26. februar 2011
"Intern strid" - en hedersbetegnelse?
Vanlige folk ser ikke helt den store nødvendigheten av å melde seg inn i politiske partier. Samtidig uttrykker de fleste partier fortvilelse og frustrasjon over et lavt politisk engasjement og alt for få medlemmer. Jeg tror at hvis de politiske partiene skal overleve, må de samtidig dyrke fram en offentlig politisk debatt - også internt i sine egne partier. Det nytter ikke å sitte inne på møtene sine og klage over at folk ikke engasjerer seg. Ved å skape en god offentlig debattkultur, vil en av de positive ringvirkningene være at flere ønsker å være med der de faktiske beslutningene tas.
Det er aldri, aldri farlig med uenighet. Enhver politiker burde applaudere når noen offentlig går ut å markerere en annen mening. Det er flere grunner til det. For det første kan de andre meningene bidra til å gjøre de endelige politiske vedtakene mer holdbare. Når innvendinger kommer opp på bordet, får man samtidig en ekstra anledning til å kvalitetssikre det man i utgangspunktet har tenkt å vedta. For det andre gir offentlige motutspill enhver politiker en gyllen, ny anledning til å gå ut i mediene for å forklare hva man egentlig mener, og ikke minst forklare hvorfor. For det tredje, ved at man bringer politisk debatt ut i det offentlige rom, kan man vise folk, som ikke er en del av de etablerte politiske partiene, at politikkutforming faktisk er en meget interessant øvelse. Meninger må brytes og det er i skjæringsfeltet mellom de mange forskjellige stemmene at de endelige, gode politiske løsningene vokser frem.
Skal de politiske partiene trekke til seg medlemmer, må de samtidig dyrke frem de offentlig debattene partifeller imellom. De må rett og slett være hjertelig tilstede i det offentlige ordskifte og glede seg over alle nye anledninger man får til å få prøvd sine egne meninger eller over en ny anledning til å sette seg inn i en helt ny sak. Det er ikke farlig at partifeller offentlig diskuterer. Klarer man å hylle det offentlige ordskifte, vil man få en sunnere debattkultur og ikke minst vil man også få mer respekt for kravet om at når beslutningen er tatt, så står man sammen om den. Politikk handler om å finne løsninger sammen.
Samtidig må politikere øve seg på å faktisk ta ballen og ikke spilleren. Det kan faktisk hende at man virkelig er opptatt av en sak og ønsker å bidra til å endre politisk kurs. Intern strid bør være en hedersbetegnelse partier kan være stolte av.
Skjerp deg, gutt!
Unge menn gir blaffen i likestilling. Overskrifter i aviser slo for en stund i mot oss og minnet oss på at likestillingskampen på langt nær er et tilbakelagt kapittel. Foranledningen til et av oppslagene var at forskere fra NIFU-STEP hadde konkluderte med at ungdom ikke syntes likestilling er viktig. De samme forskerne mente at dette hovedsakelig var skolens ansvar. ”Skolene må skjerpe seg”, tordnet deretter en stortingsrepresentant i riksmediene og også han pekte på lærerne som ansvarlige for at ungdom i dag tilsynelatende befinner seg i en bevisstløs likestillingstilstand.
De tar feil. Det er ikke skolen som må skjerpe seg. Det er de unge mennene som må skjerpe seg. Og de unge kvinnene som ser ut til å ha lullet seg inn i en forestilling om at likestilling, jo, det er noe vi har. Eventuelt må også foreldrene til disse unge mennene og kvinnene skjerpe seg - dersom de unge håpefulle ikke selv tar til vett.
I tillegg bør vi alle, som samfunnsborgere, stille oss i skammekroken, fordi vi i vår overflod er blitt så godt vant, at vi tar alt som en selvfølge og faktisk har glemt at vi alle må finne noe å tro på – og kjempe for – noe som ikke bare dreier seg om meg og mitt. Sunne og gode samfunnsholdninger må aldri hovedsakelig bli ”skolens oppgave”. Det er en farlig hvilepute.
Det må bli slutt på at forskere, politikere og andre forståsegpåere overøser skolen med all verdens viktige og gode forsetter. Selv om tankene isolert sett kan være gode, må faktisk elever og lærere få lov til å konsentrere seg om det, som i følge de samme politikerne, skal være skolens kjerneoppgaver, nemlig å oppfylle Kunnskapsløftets ganske så ambisiøse kompetansemål og basisferdigheter.
For det er nemlig ikke småtterier elevene ideelt sett skal oppnå av kompetanse i løpet av årene de har på skolebenken. For de interesserte oppfordrer jeg til å ta en liten titt på www.udir.no/grep. Prøv for eksempel på stående fot å ”lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane”. - Ja, klarte du det? - Så fint! Men da er du sikkert også enig i at den kompetansen du har, faktisk har krevd en del forarbeid, både i forhold til opparbeidet basiskunnskap og evne til intellektuelt arbeid. Dette har vært krevende lærestoff.
Det er flott at vi har høye ambisjoner for ungdommen vår. Men da må det også bli satt av nok tid og ressurser til å gjøre elevene i stand til nettopp dette. For det overstående kompetansemålet fra Kunnskapsløftet er faktisk bare en dråpe i havet i forhold til alt det dagens ungdom skal gjennom de ti første årene på skolen. I tillegg skal de lære å lese grundig og fleksibelt, de skal lære seg et sikkert og godt skriftspråk, de skal bli dannede digitale borgere, de skal kunne bruke regneferdigheter i alle livets gjøremål og de skal lære seg å bli retorikere som mestrer muntlig fremstilling på en presis og nyansert måte. Skal skolen klare å gi elevene alt dette, så må faktisk den samme institusjonen få prioritere å bruke tida si på dette. Vi kan rett og slett ikke fortsette å stappe alle gode forsetter inn i skolen.
Det er ikke skolen som må skjerpe seg. Det er du og jeg som må skjerpe oss, i alle våre ulike daglige roller. Vi må skjerpe oss, det være seg som forelder, fotballtrener eller forbruker. Vi må lære ungene våre at vi alle er ansvarlige for både egne og andres liv, og for måten vi oppfører oss på i forhold til hverandre. Og at vi hver og en faktisk har et ansvar for å gjøre samfunnet til et enda bedre sted å være. Det er ikke skolen som må skjerpe seg. Det er du og jeg som må skjerpe oss.
fredag 25. februar 2011
Sånn kan det gå
Og vips, så klarte jeg å holde meg til min opprinnelige plan i sånn ca null innlegg. Denne sida skulle jo brukes til å sortere meg selv jobbmessig og samle digitale ressurser til bruk i undervisninga. Men veien får vel bli til mens jeg tumler videre på særdeles ustøe bein.
Uansett, jeg kjenner at det virker ganske selvopptatt og litt rart å skrive blogg. Men jeg har jo to følgere å tenke på. Hei til dere!
Uansett, jeg kjenner at det virker ganske selvopptatt og litt rart å skrive blogg. Men jeg har jo to følgere å tenke på. Hei til dere!
Overmoden sidemålsstil - og et forslag til løsning
Norsklærere har raslet med sablene i lang tid. Vi har sett noen små blaff med offentlig diskusjon, men ennå har ingen på venstresida av norsk politikk tort å ta et oppgjør med det stramme taket målrørsla har hatt på norskfagets innretning. Det er synd, for norskfaget fortjener så mye bedre.
Det nærmer seg nå sesong for partienes landsmøter og det skal bli spennende å se om SV og AP nå endelig tør å gå inn i problemstillingen: Er det fornuftig bruk av tid og ressurser at alle elever skal lære å skrive to såpass like skriftspråk?
Norskfaget ser betraktelig annerledes ut i dag enn for over 100 år siden da sidemålsstilen ble innført. Elevene skal i dag lære å bli gode språkbrukere og språkprodusenter innen både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster. Norskfaget er fullstappet og tida er overmoden for at politikerne stikker fingeren i jorda. La elever og lærere konsentrere seg om ferdigheter som faktisk er viktige for å klare seg godt i dagens samfunn - og det er ikke å skrive gode sidemålsstiler.
Det som derimot er viktig er at elevene lærer å forholde seg til at Norge har to likestilte skriftspråk på en naturlig måte. Det kan være på andre måter enn ved egen tekstproduksjon. En god løsning kan feks være at en viss andel av læremidlene skal være på sidemålet. Da vil man, i motsetning til i dag, få et sidemål som er levende i bruk i skolen.
Det nærmer seg nå sesong for partienes landsmøter og det skal bli spennende å se om SV og AP nå endelig tør å gå inn i problemstillingen: Er det fornuftig bruk av tid og ressurser at alle elever skal lære å skrive to såpass like skriftspråk?
Norskfaget ser betraktelig annerledes ut i dag enn for over 100 år siden da sidemålsstilen ble innført. Elevene skal i dag lære å bli gode språkbrukere og språkprodusenter innen både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster. Norskfaget er fullstappet og tida er overmoden for at politikerne stikker fingeren i jorda. La elever og lærere konsentrere seg om ferdigheter som faktisk er viktige for å klare seg godt i dagens samfunn - og det er ikke å skrive gode sidemålsstiler.
Det som derimot er viktig er at elevene lærer å forholde seg til at Norge har to likestilte skriftspråk på en naturlig måte. Det kan være på andre måter enn ved egen tekstproduksjon. En god løsning kan feks være at en viss andel av læremidlene skal være på sidemålet. Da vil man, i motsetning til i dag, få et sidemål som er levende i bruk i skolen.
mandag 21. februar 2011
Nybegynner deluxe
Ja, etter krasjkurs og inspirasjon fra Linda skal jeg nå hoppe i det. Skal jeg lære noe, må jeg bare forsøke... Håpet er at jeg på denne måten skal kunne samle ressurser og lenker til bruk i jobben, ja, rett og slett organisere meg selv og undervisningen min litt bedre. Vi får se hva det blir ut av det!
Abonner på:
Innlegg (Atom)