Skartveit viser liten innsikt

Jeg har følgende tekst på trykk i dagens VG (ikke lagt ut digitalt). Det er et motsvar til Hanne Skartveits lørdagskronikk Alle skal ikke med, som sto på trykk i helga.

Skartveit viser liten innsikt

VGs Hanne Skartveit vier sin lørdagskronikk til det nye programutkastet fra Aps kunnskapsutvalg. Hun støtter innføring av yrkesfag fra førsteklasse, men sabler ned forslagene om en minstenorm for lærertetthet og en sikring av at alle elever skal ha tilgang til digitale verktøy.

For å forklare hvor håpløst Skartveit mener en norm for lærertetthet er, viser hun til skoleforskeren John Hattie. Noen påstår at Hatties forskning kan tolkes dit hen at klassestørrelse ikke har betydning for elevenes læring. Det er i beste fall en forvrengning. Det Hattie faktisk har avdekket, er at god relasjon mellom lærer og elev er den aller viktigste faktoren som har god effekt på læring.

Alle som har vært i et klasserom i mer enn ti minutter, forstår umiddelbart at en forutsetning for gode relasjoner, er at læreren ser og har tid den enkelte elev. Da blir det nesten komisk når politikere, eller redaktører, påstår at klassestørrelse ikke betyr noe.

Hattie dokumenterer at redusert klassestørrelse ikke gir læringseffekt i seg selv, men det frigjør muligheter til å gjøre ting som virkelig er viktige for å skape læring. Kompetente lærere vil utnytte mulighetene som oppstår i mindre grupper til å være tett på, gi individuelle tilbakemeldinger og hele tiden å ha oversikt hvor den enkelte elev er på sin læringsvei. En norm for lærertetthet vil derfor sikre at alle elever og lærere får mulighet til å utvikle gode relasjoner – nettopp den enkeltfaktoren Hattie påviser gir mest læring.

Det er pussig at Skartveit, som i det ene øyeblikket er opptatt av økt kunnskap, i det neste latterliggjør forslaget om at elever skal ha personlig tilgang til digitale verktøy. Det vitner om lite innsikt i hvordan teknologi åpner opp for nye læringsmuligheter.

Gjennom digitale verktøy kan pedagogene enkelt skreddersy læring. Ved at femteklassingen bruker digitale kladdebøker, kan læreren gi kontinuerlige tilbakemeldinger uten å være avhengig av å fysisk måtte samle inn kladdeboka. Ved at førsteklassingen bruker et spesialtilpasset leseopplæringsprogram, kan eleven få umiddelbar tilbakemelding på både uttale og forståelse, og trenger ikke å vente til læreren har tid til å høre på nettopp ham.

Digitale verktøy gir elevene mulighet til å lære via både lyd, bilder, film og animasjoner, og i tillegg får de nye måter å vise hva de har lært. Mange elever lærer mer av å lage et skjermopptak hvor de forklarer hvordan de har tenkt når de har løst et regnestykke, enn de gjør ved å måtte skrive den samme oppgaven gjentatte ganger ned i kladdeboka.

Aps kunnskapsutvalg er opptatt av at alle elever i norsk skole skal nå sitt fulle potensiale. Og for å låne Skartveits egen formulering: Det er nettopp det som må være sosialdemokratiets store prosjekt i det nye Norge.

Anne Ragnhild Kjær Sti
Lærer og medlem av Aps kunnskapsutvalg

Den hermetiserte skolen

Her er kronikken min som sto på trykk i Varden 02.04.14:

Norsk ungdom er durkdrevne digitale konsumenter. Spør hvilken som helst fjortenåring og du vil få en lang avhandling om sosiale medier som Twitter og Facebook. De kan fortelle deg om hvor gøy det er å snakke med vennene sine via Skype, gjerne samtidig som de spiller mot hverandre online. De deler bilder fra hverdagen sin på Snapchat og Instagram, og mange har glede av å sende hverandre små filmsnutter på Vine. ViaYouTube har tusenvis av unge etablert seg som filmprodusenter – og mange har allerede trofaste fanskarer som abonnerer på alt de legger ut.

Dette er hverdagen til ungdommen vår. Dette er verktøy de mestrer. Dette syns de er morsomt og meningsfylt. De kommuniserer, produserer og konsumerer digitalt i stor skala. Det er ingen tvil om at digitale verktøy har revolusjonertmåten barn og unge lever livet sitt på.

Derfor er det så merkelig at vi har en skolesektor som ikke reflekterer denne endrede virkeligheten. Isteden har tida stått fascinerende stille i norske klasserom.  Organiseringen av skolehverdagen er ikke radikalt annerledes enn da foreldrenemine gikk på skolen.  - Joda, mye har selvsagt endret seg, men selve strukturen, måten fagene er organisert på og hvordan kunnskapen skal innlæres og ferdighetene erfares, er ganske lik. Tavleundervisningen, faginndelingen, pensumboka og blyanten er fremdeles blant de viktigste bestanddelene i de fleste norske elevers opplæring.  

Fra å være et samfunn hvor lærerens viktigste oppgave var å vite svaret, er nå faktakunnskap et tastetrykk unna. Læreren eller læreboka besitter ikke lenger den endelige fasiten. Men tross denne voldsomme samfunnsendringen, har skolens organisering og pedagogikk på forunderlig vis vært godt hermetisert gjennom generasjoner.

Den hermetiserte skolen har mange utfordringer. Altfor mange elever mangler motivasjon for skolearbeidet. Altfor mange kan ikke lese eller skrive godt nok. Altfor mange klarer ikke åskille mellom viktig og uviktig informasjon og altfor mange sliter med manglende regneferdigheter. Dermed bør det ikke komme særlig overraskende på oss at mange unge heller ikke orker å gjennomføre videregående skole. Det er åpenbart at vi driver en skole som ikke får ut potensialet i alle elevene.

For å bidra til økt læringstrykk, disiplin og konsentrasjon, har noen tatt til orde for å stenge Internett eller kasteduppedingsene ut av klasserommet. Noen skoler har til og med bannlyst mobiltelefoner. De er på ville veier. Vi må gå motsatt vei. Digitale verktøy er så mye mer enn tidtrøyte og underholdning. Digitale verktøy har et enormt potensiale for å skape synlig og tilpasset opplæring for den enkelte skoleelev. Istedenfor å legge ned forbud, må vi lære elevene å bruke verktøyene smart. Istedenfor å stikke hodet i sanden, må vi gripe taket i duppedingsene og ta på oss oppgaven det er å oppdra kritiske og kunnskapsrike digitale borgere.

Å stenge Facebook-tilgangen på skolen fordi elever bruker den til å kommunisere med hverandre i timene, blir like meningsfylt som å ta blyanten fra poden som rabler i kladdeboka, eller ta papiret fra jenta som sender lapper til bestevenninnen. Pedagogen i klasserommet må klare å sette grenser istedenfor å forby.

Lærere må finne fram den gule ledertrøya og ta styringa i det moderne klasserommet. Vi må ta i bruk verktøy elevene kjenner igjen fra hverdagen, og vi må utfordre dem til å bruke de samme verktøyene i en læringsprosess for å bygge egne ferdigheter og kunnskap. For selv om elevene allerede er digitale storkonsumenter, betyr ikke det at de nødvendigvisbruker verktøyet fornuftig og optimalt. De trenger kompetentveiledning fra gode pedagoger.

Drømmepolitikeren min tar det nye kunnskapssamfunnet på alvor og sørger for at alle elever har sømløs tilgang til digitale, personlige læringsressurser. Drømmeskolelederen min er visjonær og kreativ, og både krever og legger til rette for at lærerne logger seg på.  

Ikke et vondt ord om kladdeboka og blyanten, de er gull verdt til sitt bruk, men vi må vise elevene at det finnes mange måter å lære på. For en som vet at det er flere veier til Rom, vil læringspotensialet være enormt. Elevene fortjener en skole som tar samfunnet de vokser opp i på alvor og ikke later som vi lever i en annen tid. Duppedingsene er en gavepakke til enhver pedagog. Det er derfor så synd at så få foreløpig bruker dem.

To-rom på Torshov til leie

Vår koselige to-roms-leilighet i Åsengata på Torshov er ledig for utleie fra 20. mars. Den egner seg supert for et par, eller to som vil dele kjøkken og bad. Leiligheten er på 54 m2, er i 1. etg og har soverom, stue, kjøkken, knøttlite bad, separat WC og entré. Sjarmerende og ordentlig, men enkel stil. Fellesvaskeri, men eget opplegg for vaske-/oppvaskmaskin i leiligheten.Leiligheten har både kjeller- og loftsbod og er knytta til en nydelig bakgård. Ligger sentralt, nær Soria Moria. Leie er på kr 10 000 i mnd. Hvis interessert, ta kontakt med Anne Ragnhild på anne@ravlum.com/916 13 390. Spre gjerne ordet! 

Leserinnlegg i dagens TA

Skien Ap har med klart flertall gått inn for å anbefale Kverndalen som tomt for en ny Skien videregående skole. Da Bystyret i Skien skulle komme med sitt høringssvar til fylket, tapte dette tomtealternativet med knappest mulig margin. Bystyret vedtok til slutt enstemmig at man ønsket å beholde Prestejordet som skoletomt. Dette var selvfølgelig skuffende for oss som oppriktig mente at Kverndalen var det desidert beste tomtealternativet, men likevel en klar melding Fylkestinget må ta på alvor. Jeg har tidligere sagt at vertskommunens holdning er av avgjørende betydning, og dette er naturlig nok et argument som fremdeles gjelder, selv om jeg personlig hadde håpet anbefalingen hadde vært en annen.

Prestejordets stilling i saken er dermed betraktelig styrket som endelige resultat, og jeg skal derfor ikke kjede leserne med å repetere mine argumenter for Kverndalen. Men midt i kampens hete har det likevel kommet et leserinnlegg i avisene som jeg ikke kan la stå ukommentert.

Hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Telemark, Hans Otto Jagels, skriver følgende direkte stilet til meg: «Hun påstår - uten dokumentasjon - at denne plasseringen (les: Kverndalen) vil bidra til økt bruk av kollektivtransport fordi hun antar at foreldrekjøring og egen bilkjøring vil reduseres». Kjære Jagels, dokumentasjonen på dette finnes lett tilgjengelig, også for dere i Utdanningsforbundet. Dere finner det som vedlegg  til hovedrapporten fra TFK-Eiendom, nemlig Asplan Viaks trakfikk- og kommunikasjonsanalyse. Her står det svart på hvitt at kollektivandelen ved Kverndalen vil være høyere enn ved Prestejordet på grunn av førstnevntes nærhet til Landmannstorget. Rapporten trekker også frem at Kverndalen ligger gunstig til i forhold til et framtidig sykkelvegnett. At Prestejordet vil gi en høyere andel foreldrekjøring enn tilfelle i Kverndalen, blir også nevnt i rapporten. Så Jagels og Utdanningsforbundet: Jeg har ikke for vane å «finne på» argumenter, og det har jeg heller ikke gjort denne gangen. Jeg har kun tatt utgangspunkt i dokumenter som vi alle har hatt tilgjengelige i saken. 

Jagels anklager meg videre for å ikke bry meg om de økonomiske sidene ved saken. Igjen kan jeg berolige Utdanningsforbundets mann. Jeg tar økonomien i prosjektet i aller høyeste grad på alvor. Det er også derfor jeg ganske nøye har lest bakgrunnsrapporten fra OPAC, rådgivingsselskapet som ble brukt for å gjøre kostnadsberegningene i prosjektet. Her presiserer OPAC at inntektene ved eventuelle salg av dagens skoletomter, etter ønske fra TFK-Eiendom, ikke hadde blitt tatt med i det endelige kostnadsoverslaget for de fire tomtealternativene.

Den samme OPAC-rapporten kunne for øvrig vise til takstrapporter fra 2010 som anslår at man ved salg av tomtene på Brekkeby og Prestejordet, vil kunne få realisert henholdsvis 23 mill og 45 mill kroner, totalt 68 mill. Dette er altså beløp TFK-Eiendom mente OPAC skulle holde utenfor det totale kostnadsoverslaget. Det syntes jeg er noe spesielt. Hadde disse beløpene blitt tatt med i det endelige regnestykket hadde for eksempel ikke Kverndalen til slutt kommet ut som det dyreste alternativet.

Jagels insinuerer at jeg overser TFK-Eiendoms rapport. Det blir å sette det en smule på hodet. Selv om jeg ikke er enig i konklusjonen i rapporten, betyr ikke det at jeg overser den. Snarere tvert i mot. Jeg har brukt mye tid på å lese både TFK-Eiendoms hovedrapport, samt alle vedleggene. Som politiker er jeg forpliktet til å lese saksdokumenter med et kritisk blikk og gjøre selvstendige avveininger. Og med dette som bakgrunnsteppe, så endte jeg altså opp med å mene at Kverndalen var den beste tomta for en ny videregående skole i Skien. Jeg er ikke i tvil om at Prestejordet også egner seg som skoletomt, men helheten tatt i betraktning var førstevalget mitt Kverndalen.

Nok om det og over til mitt prinsipielle viktige budskap. Jeg anser Utdanningsforbundet som en svært viktig samarbeidspartner for oss som er politikere. Vi er begge avhengig av tillitt til hverandre. Jeg håper derfor at man i framtida legger seg på en saklig debattform, uten mistenkeliggjøring av andres motiver eller insinuasjoner om at meningsmotstanderne mangler evne til reell argumentasjon. Det er ingen av oss tjent med.  

Kverndalen - det beste alternativet

Kverndalen – det beste tomtealternativet

En skoles viktigste oppgave er å drive god undervisning. Det er det ingen tvil om. Det som avgjør kvaliteten på en skole er gode pedagoger, gjennomtenkte og ambisiøse undervisningsplaner og at skolen klarer å motivere elevene til maksimal innsats. God undervisning handler om det som er innenfor skoleporten.

Det som fylkestinget 1. mars skal ta stilling til, er det som er utenfor skoleporten, nemlig hvor ny Skien videregående skole bør plasseres. Jeg vil advare mot at man i debatten forsøker å trekke hverandres pedagogiske intensjoner i tvil. Vi ønsker alle en skole som gir elevene et best mulig læringsutbytte – uansett om man vil at skolen skal ligge på Klosterøya, Prestejordet eller i Kverndalen.

Alle de faktorene som avgjør undervisningskvaliteten ved en skole, kan realiseres uansett hvilke av disse tomtene man velger. Det er det ingen tvil om.

Før jeg endelig tok en beslutning, har det vært viktig for meg å få en best mulig oversikt over tilgjengelige dokumenter i saken. Jeg har forsøkt å gjøre dette så grundig som mulig og jeg har brukt lang tid. Ettersom jeg har jobbet meg gjennom alle dokumentene, har det blitt klarere og klarere for meg at det er særlig en tomt jeg vil anbefale at partiet mitt går inn for.

Etter min mening er Kverndalen det desidert beste alternativet. Det er mange årsaker til dette, og jeg skal trekke fram noen av de her.

Klimautslipp er vår generasjons virkelige store politiske utfordring. Den er så omfattende og massiv, at det er ganske vanskelig å forholde seg til den. For å begynne et sted, må vi ta opp igjen det gamle slagordet i alle fall jeg løp rundt med som AUFere for tjue år siden; nemlig tenke globalt, handle lokalt. Verdens politiske ledere har ennå ikke har klart å enes om de omfattende og nødvendige globale grepene som må til, men vi må ikke miste motet av den grunn. Vi må tenke globalt, men handle lokalt.

Jeg er derfor stolt over at min hjemby Skien er medlem av handlingsprogrammet Framtidens byer, hvor hovedformålet er nettopp å redusere klimagasser og å skape et godt bymiljø. Men det forplikter oss også. Vi politikere er ofte proppfulle av gode intensjoner, men vi har større problemer med å tørre å ta de politiske valga som kan reduserer klimautslippene der vi bor. Ofte har de politiske omkostningene vært for store. Nå står vi igjen ovenfor et avgjørende miljømessig veivalg.  Ved å velge Kverndalen som tomt for ny videregående skole, kan vi gjøre et valg som virkelig kan bety en forskjell for mengde klimautslipp i vår region.

1150 elever og 200 ansatte skal hver dag dra fram og tilbake til den nye skolen. Det er mange mennesker. Trafikkanalysene som Asplan Viak har laget, som ligger ved TFK-Eiendoms hovedrapport, etterlater liten tvil. Kverndalen, og Brekkeby, er de beste alternativene når det gjelder enkel tilgjengelighet for kollektivtrafikkbrukere.

Vi vet at enkel tilgjengelighet gjør det lettere å bruke buss. Ved å legge skolen i Kverndalen blir skolelevene så å si kjørt til døra. Det kan knapt bli enklere. Ringvirkningene kan også bli store for oss som ikke går på skolen. Ved å øke passasjergrunnlaget, vil også hele rutetilbudet kunne bli bedre. Flere passasjerer legger grunnlaget for flere avganger. Flere avganger, legger igjen grunnlaget for flere passasjerer. Det hele blir en positiv spiral med en klar vinner, nemlig miljøet vårt. Jeg mener vi politikere er forpliktet til å gjøre politiske valg som bidrar til mer miljøvennlige transportløsninger. Vi må tenke globalt, men handle lokalt.

Prestejordet er, enten man vil eller ei, et lite stykke å gå fra Landmannstorget. Ikke kjempelangt, det er snakk om godt under en kilometer, men det er langt nok til at andelen foreldrekjøring og egen bilkjøring vil bli større. Det bekrefter også Asplan viak-rapporten, som har vurdert dette for fylkeskommunen. Vi kan godt si at ungdommen vår bare har gått av å gå et lite stykke, men vi vet alle at avstand gjør at vi vurderer andre alternativer enn kollektivtransport. Jeg har gått på Prestejordet sjøl, så jeg vet hvordan det er.

Det har også blitt trukket frem i debatten at det visstnok er så mørkt og trangt i Kverndalen. Det er rett og slett en besvergelse jeg begynner å bli ganske lei av å høre.

OPAK, et velrennomert rådgivingsselskap innenfor store offentlige byggeprosjekt, har blitt hyret inn av fylkeskommunen for å komme med sine vurderinger. De skriver følgende om Kverndalen og jeg siterer ordrett: «Tomten i Kverndalen er en svært sentral og flott tomt for en byskole. Den har unik beliggenhet i forhold til sentrale funksjoner i byen. Tomten er stor nok til å dekke romprogrammet fullt ut. Her kan det legges funksjoner som kan ha store sambruksfordeler for skolen, eller være en del av skolen». Sitat slutt.

Klarer kan det vel neppe sies.

Jeg vil trekke frem det beste argumentet for Prestejordet som har kommet opp i debatten, og det er nærheten til Lundedalen. Det er et godt argument en ikke kan komme bort i fra. Likevel, når det legges på den ene siden av vektskåla, er det åpenbart for meg at for eksempel nærheten til Landmannstorget, og mulighetene som det for eksempel ligger i en potensiell samlokalisering med Skien bibliotek, veier mye tyngre.

Det har gjennom hele denne prosessen fra enkelte hold blitt brukt sterke ord om tilhengerne av Kverndalen. Visse politikere og noen sterke interessegrupper påberoper seg å stå for de beste pedagogiske løsningene - og det er visstnok å velge alt annet enn Kverndalen. Noen har påstått at antall etasjer er et pedagogisk argument. Det er jeg ikke enig i. Mulig at vi kan si at det å gå i mange trapper kan være positivt i et folkehelseperspektiv, men det er ingen erfaringer fra andre skoler om at antall etasjer har noe som helst innvirkning på kvaliteten på undervisninga. Skolene med de beste resultatene i Oslo er for eksempel skikkelige byskoler som Elvebakken og Katedralskolen. Sistnevnte ligger i et veikryss. 

Jeg jobber selv ved en skole med fem etasjer. Det har aldri falt meg inn å si at vi driver en dårligere skole på grunn av dette. Vi river oss dog i håret på grunn av for få grupperom og at elevene må gå ned noen etasjer for å gå på toalettet. Men det er fordi vi arbeider i en skolebygning som er nitti år. En ny videregående skole vil selvsagt oppfylle alle moderne krav med tanke på gode romløsninger og praktisk tilrettelegging.

Noen sier også at man ved å legge skolen i sentrum vil få en situasjon hvor elevene, istedenfor å være på skolen, vil vandre rundt i byen og shoppe. Det er å sette verden på hodet. Da må isteden skolen vende blikket innover, innenfor skoleporten, og spørre seg selv om hvordan de kan tilby engasjerende undervisning som oppleves som viktig og aktuell for elevene. Alle videregående skoler har også fraværsreglement som rammer elever som skulker. Denne intense redselen for å fylle butikkene opp med handleglad ungdom er derfor med respekt å melde en smule opphauset.

Jeg kunne ha ramset opp mange flere gode argumenter for hvorfor jeg mener Kverndalen er den beste tomta for en ny videregående skole. Jeg kunne ha snakket mer om den fantastiske muligheten det vil være å få etablert Skien bibliotek som nytt skolebibliotek for Skien videregående skole. Jeg kunne ha snakket om mulighetene det ligger i å få samlokalisert deler av kulturskolen inn i skolebygningen. Jeg kunne snakket om fordelen det er at elever og lærere kan flytte rett inn i en splitter ny skole, uten å måtte være i midlertidige lokaler over en toårsperiode. Jeg kunne ha snakket om potensiale det ligger i at det enestående jazzmusiker-miljøet ved Skien vgs, som faktisk er kjent over hele Norge, kan samarbeide med den nye og unike naboscenen, Parkbiografen. Jeg kunne ha snakket om mulighetene skolen kan ha med å samarbeide med viktige tilbud vegg i vegg, som for eksempel Helsestasjonen for ungdom. Jeg kunne ha snakket om visjon flere av oss har om å lage en videregående skole som er mer viktig i elevenes liv. Vi ønsker å fylle skolen med aktiviteter etter skoletid, noe som igjen vil knytte elevene nærere til skolen, og dermed forhindre potensiell frafall. Elever slutter ikke på en skole som også er det sosiale møtepunktet i livet deres. Ved å legge skolen rett ved kollektivterminalen i Skien, optimaliserer vi muligheten elevene har til å på en enkel måte komme seg til og fra skolen.

En skole i Kverndalen kan åpne for uante muligheter og det er det som gjør denne tomta særlig velegnet som skoletomt.

Ny Skien videregående

Etter at nedenforstående avisinnlegg sto på trykk i fylkesavisene i forrige uke, har jeg fått mange positive henvendelser. Det er veldig hyggelig, og det sier meg at dette er noe flere har tenkt på.

To dager etterpå sto denne artikkelen på trykk i TA: http://www.ta.no/nyheter/naering/article5822228.ece

Som man kan lese ut av artikkelen, kommenterer også lederen for prosjektgruppa noen av momentene. For å si det forsiktig, jeg håper at vi så snart som mulig får fremlagt noe mer presise svar.

Ikke så selvsagt, likevel?

Skien videregående skole trenger sårt nye lokaliteter. Både skolefolk og politikere er skjønt enige om at dette er en helt nødvendig og viktig investering. Det store spørsmålet nå er hvor denne nye skolen skal plasseres geografisk. Det er blitt lansert fire ulike alternativer, nemlig Brekkeby, Kverndalen, Prestejordet og Klosterøya.

For en måneds tid siden ble lagt fram en rapport fra TFK Eiendom, fylkeskommunens eget eiendomsselskap, som skulle vurdere de ulike tomtealternativene. Rapporten inneholdt også en klar rangering, og man så kjapt at tomtealternativene Klosterøya og Prestejordet skilte seg positivt ut.

Som medlem av Fylkestinget og Hovedutvalget for kompetanse, har jeg med stor interesse fordypet meg i denne prosjektrapporten. Det forunderlige er at jo mer jeg har forsøkt å forstå den, jo mer nølende har jeg blitt til selve konklusjonene i rapporten.

Det er flere forhold jeg er blitt usikker på. I evalueringsmatrisen utmerker Klosterøya seg med usedvanlig høy score på mange områder. Det er jo derfor ganske naturlig at det også er denne lokaliseringen som kommer seirende ut på den samlede karakterskalaen. Men går man inn på hver enkelt poengsetting, er det flere momenter jeg forundrer meg over.

En viktig faktor i et hvert stort byggeprosjekt er «risiko fremdrift». På en skala på 1-10, hvor ti er det beste, får Klosterøya hele 9,42 poeng når det gjelder dette punktet. Det betyr med andre ord at prosjektgruppa mener at en Klosterøyaløsning innebærer få usikkerhetsmomenter. Det høres jo tilsynelatende betryggende ut. Ser man derimot på s. 32 i rapporten, hvor vektinga blir forklart nærmere, kan man lese følgende: «Ferdigstillelsen av ny skole innenfor mandatets ramme (tidsfrist) vil være rimelig risikofri. Lokaliseringen vil dog kreve opparbeidelse av noe ny infrastruktur (kommunaltekniske oppgaver), men dette forventes ikke å påvirke framdriften av prosjektet».

Neivel? Dette høres jo litt rart ut. Det prosjektgruppa kjekt og greit kaller «kommunaltekniske oppgaver» er vel intet mindre enn ganske omfattende kommunale investeringer? Er dette avklart med Skien kommune? Er det avklart hvem som skal finansiere for eksempel en ny gangbro over Bryggevannet? Er det avklart hvem som skal finansiere de helt nødvendige endringene i trafikkbildet? Så vidt jeg har klart å bringe på det rene har ikke prosjektgruppa drøftet dette med Skien kommune før de la rapporten på bordet. Da blir det vel noe optimistisk å kalle dette tilnærmet risikofritt? Jeg vet i alle fall om en rekke kommunepolitikere i Skien som ikke helt vet hvor man skal hente pengene til slike store investeringer fra.

Et annet punkt i evalueringsmatrisen jeg har bitt meg merke i, er punktet «miljøvennlig transport». Her ser vi at tomtealternativet i alle fall jeg umiddelbart ville tro var best tilpasset kollektivtransport, nemlig Kverndalen, faktisk kommer aller dårligst ut med kun 3,6 poeng. Prestejordet får hele 7,3 poeng, mens Klosterøya får 6,8 poeng. Dette skjer samtidig som rapporten noe tidligere selv vedgår at Klosterøya har «noe lang avstand fra bussterminal/lommer» (s.32). I tillegg vet vi som er kjent i området, at Skiens kollektivhjerte i dag befinner seg rett ved siden av Kverndalensalternativet. Til tross for dette, kommer Kverndalen aller dårligst ut når det gjelder miljøvennlig transport. Forstå det den som kan.
 
Det er også interessant å se på området «byliv». Jeg er helt enig med alle som påpeker at man ikke skal bygge en skole ett bestemt sted for «å skape liv i sentrum». Men det er det heller ingen som mener skal tillegges avgjørende vekt. I rapporten blir punktet «byliv» forklart som spørsmål om hvorvidt lokaliseringen bidrar «til å styrke kulturarenaene i sentrum (…) og/eller knytte kulturelle og sosiale møteplasser sammen og/eller at slike møteplasser får økt aktivitet» (s. 15). Så punktet «byliv» betyr altså ikke et ønske om økt økonomisk konsum hos elevene, men et økt kulturkonsum og mulighet til å bruke allerede etablerte, gode sosiale/kulturelle møteplasser. Sistnevnte tror jeg vi alle kan være enige om at er en relevant ressurs for en skole og dens elever.

Det er derfor jeg med overraskelse leste evalueringsmatrisen og fant at Klosterøya får 7,9 poeng, mens Prestejordet og Kverndalen kun ble tildelt henholdsvis 5,8 og 6,6 poeng. Joda, man har både spennende kunstnerverksteder og ikke minst Teater Ibsen på Klosterøya, men at dette vektes mye høyere enn nærhet til kulturelle og sosiale møteplasser som for eksempel Ibsenhuset, Skiens kunstforenings utstillingslokaler, Kulturbanken, Skien bibliotek, Brekkeparken, SF-kino, Parkbiografen og Kulturskolen virker noe pussig.

Telemark fylke står foran en usedvanlig stor investering. Alle store investeringer krever at man har et beslutningsgrunnlag som både er solid og reelt. Jeg håper vi i tida framover, før den endelige tomtevalgbeslutningen, kan få avklart det i alle fall jeg opplever som visse uklarheter i beslutningsgrunnlaget. Det er fullt mulig at TFK Eiendom har gode og plausible forklaringer på alt det undertegnede opplever som usikkert, og jeg ser fram til å eventuelt få avklart dette.

(Avisinnlegg stått på trykk i Varden og TA, uke 47).

Mimrekveld for AUF-veteraner

Onsdag 10. august kl 19.00 inviteres alle gamle AUFere til mimrekveld på kafeen Sitt Ned i Skien. Uformelt samvær. Det blir mulighet til kjøp av mat og et glass vin/øl. Vi er avhengig av jungeltelegrafen, så spre gjerne invitasjonen til andre. Velkommen!

Hvis spørsmål, ta kontakt med Hedda Foss Five eller Anne Ragnhild Sti.

Ufattelig tragedie på Utøya

Aldri før har det føltes mer viktig og meningsfullt å være et politisk engasjert menneske. Jeg føler intens sorg og avmakt, men også kamplyst for å føre AUFs verdier videre. Tusen takk til leder i AUF, Eskil Pedersen, som kom med viktige og riktige ord:  "AUF og AUFs ideer lever videre. Vi lar oss ikke true til taushet. Vi skal ta Utøya tilbake". 

...og ballen ruller videre...

Det er interessant at sommerskole-debatten nå også har kommet til syne i Telemark. Dagen etter at La oss være ærlige-innlegget mitt sto på trykk i Varden, skrev jounalist Tore Svarverud en positiv og støttende kommentar til det hele. I dagens Varden får undertegnede et litt klamt favntak av en høyrepolitiker i Skien. Andre har, via sosiale medier, sablet ned tankene om obligatorisk sommerskole. Uansett, det er moro og verdifullt med debatt.

Det har nå blitt hevdet at vi med en obligatorisk sommerskole for elever som trenger det, skyver ansvaret vekk fra skolen og lærerne, og over på eleven. Ja, det er delvis riktig. Men det er jo også nettopp det som er poenget mitt. Jeg er bekymret for at vi idag i større og større grad legger opp til en slags "curlingsskole". Med det mener jeg en skole hvor de voksne rundt eleven, både foreldre og lærere, koster og koster, slik at elevens skolegang skal bli så friksjonssfri som mulig.

Jeg tror heller vi voksne må begynne å si at ja, skole kan være skikkelig kjedelig. Alt kan ikke være moro og underholdene hele tida. Jeg tror det er viktig at både lærere, foreldre og politikere tør å si til elevene at skole også skal være hardt arbeid. Isteden for å være redd for at dette skal gjøre skoletrøtt ungdom enda mer lei, så tror jeg heller på motsatt effekt. Ved å vise at man har forventninger, viser man samtidig at man har tro på elevenes egne evner.


En skole som stiller store krav, er ikke det samme som en skole som ser på unger som maskiner. Selvfølgelig ikke. Skolen har et klart ansvar for å motivere elevene og skape et trygt og inkluderende læringsmiljø. Og jeg er helt enig med de som sier at en god og faglig sterk lærer, som evner å formidle faget sitt, er en forutsetning for at elevene skal lære noe. Alle skolebarn fortjener å ha voksne som har ambisjoner på dens vegne. Og ja, da må man også ansvarliggjøre eleven selv. Ingen er tjent med å vokse opp uten å møte forventninger og forpliktelser.

Jeg ønsker en skole som setter høye krav, men jeg ønsker også en skole som legger tilrette for at alle skal få utvikle seg som hele og skapende mennesker. Jeg ønsker derfor velkommen den rødgrønne regjeringens forslag om å gjeninnføre valgfag i ungdomsskolen. Dette kan være et viktig skritt mot en mer helhetlig skole som ser potensiale i alle elever.

Obligatorisk sommerskole for elever som har strykkarakterer i sentrale fag, kan være ett virkemiddel som kan mobilisere ekstra krefter hos noen elever. Det vil selvsagt ikke være en vidunderkur som løser alle utfordringer i norsk skole. Jeg tror likevel det kan være vel verdt å innføre, rett og slett for å vise at man ikke gir elevene opp. Vi kan rett og slett ikke slippe elever ut av grunnskolen uten at de kan grunnleggende ferdigheter som lese, skrive og regne. Ingen elever fortjener det.

Og nå over til noe helt annet: Trenger du et sted å bo?

Koselig to-roms, vis a vis Soria Moria i klassisk Torshovgård, leies ut.

Vi skal leie ut vårt tidligere kjærlighetsrede på Torshov. Den ligger i høy førsteetasje i Torshov Kvartal X, et meget velstyrt og velholdt sameie. Stort og trivelig gårdsrom med flere sittegrupper, pergola, lekeapparater, sandkasse og pen beplantning. Genial beliggenhet mht kommunikasjon; trikk til sentrum, buss øst-vest og noen minutters sykkeltur ned til sentrum. Nært Torshovparken og andre herligheter, inkludert butikker, kultur, restauranter, kafeer og div. vannhull.

Boligen er på 54 m2 (60 m2 BTA) med stort soverom, stue, kjøkken, knøttlite bad, separat WC og entré. Sjarmerende og ordentlig, men enkel stil. Bod både i kjeller og på loft. Fellesvaskeri, men eget opplegg for vaske-/oppvaskmaskin i leiligheten. Kabel-TV og tilgang til Internett.

Stabil langtidsleie og ordentlige folk er viktigere enn å skvise ut mest mulig penger. Kr 9 500 per mnd, tre mnd depositum. Adressen er Åsengata 7, oppgang 1.

Er du interessert, send epost til min kjære: jo.petter@ravlum.com eller sms til 480 36 022.

La oss være ærlige

I disse dager blir det rullet ut tunge skyts mot oslobyråd Ødegaards forslag om tvungen sommerskole for elever som karakteren 1 og 2. Mens jeg hører på det, sitter jeg i stua mi og gjemmer hodet mitt under puta. Det er så frustrerende og trasig at slike forslag bare blir avfeid.

For la oss være ærlige nå: Det at alle elever har fått rett til videregående skole har gjort noe med mentaliteten til mange skoleelever. Ikke alle. Noen elever har den indre motivasjonen som trengs. Andre elever er motagelige for foreldre og læreres daglige innsats som motivatorere. Men noen er absolutt ikke det.

I jobben min som lærer blir jeg stadig vekk møtt med utsagn som dette; "Hvorfor skal jeg gidde det? Jeg kommer jo inn på videregående skole likevel". Jeg tror de fleste ungdomsskolelærere kan nikke gjengjennende til dette. Lærere og foreldre kan bruke alle mulige alternative og kreative metoder for å forsøke å motivere - ungdommen gidder likevel ikke. For hvorfor skal hun eller han egentlig det? De kommer jo inn på videre skolegang likevel.

Jo mer jeg tenker på det, jo bedre er idèen om obligatorisk sommerskole for elever som har behov for det. For endelig, endelig, kan eleven få en konkret ytre motivasjonsfaktor for å ville skape seg gode arbeidsvaner, gjøre lekser, øve til prøver og være aktiv i skoletimene. Jeg tror absolutt ikke dette vil være det eneste saliggjørende, men for noen, vil dette kunne være det en kjærkommen motivasjonsfaktor som kan gjøre at de endelig skal gidde.

Vi skal naturligvis ikke dithen hvor du får en sommerskole bare for elever med lave karakterer. Erfaringene fra Oslo viser jo det motsatte. Der møter du elever med mangfoldig bakgrunn, på alle mulige vis. Det er verdt å reflektere over om alle elevene som går der i dag, nødvendigvis gjør det på eget initiativ. Naturligvis er det ikke slik, mange går der fordi foreldre har sagt de skal gjøre det. Uansett bakgrunn og deltagelsesårsak, sammen klarer lærerne og elevene å skape meningsfulle sommerskoledager hvor læring står i fokus.

Hvis ikke obligatorisk sommerskole for elever som trenger det får gjennomslag, så tror jeg kanskje tiden er inne for å innføre et 11. skoleår - for de elevene som trenger det. Det skal heller ikke være en straff, men en gyllen mulighet til å hente seg inn igjen i forhold til viktige grunnleggende ferdighetene som å lese, regne og skrive.

Tillegg etter å ha tenkt meg enda mer om: Tida er kanskje inne til å forhindre utviklinga av en "curlingsskole", jfr Jesper Juuls curlingforeldre.  Læring må aldri reduseres til å bli et pedagogisk ansvar, uten at elevene blir ansvarliggjort selv. 

Bli bonde

Her om dagen hadde vi besøk av fine naboer som skulle inspisere og prøvebade vårt nyinnkjøpte plaskebasseng. Forøvrig et i utgangspunktet gedigent (ja, rent bokstavelig) feilkjøp, men som i ettertid har vist seg å bli pur glede for heimen - men det er en annen historie. Tilbake til disse fine naboene. En av dem kunne nemlig fortelle om sin nyanskaffede andel i Århus andelsgård. Hundre andeler skal selges - og porten til et matmessig, lite himmelrike åpner seg for de heldige kjøperne.

Så i dag har Edvard, Olav og jeg vært på en liten ekspedisjon. Vi forlot heimen, passerte Skagerak arena, syklet videre oppover Århusvegen og fortsatte et lite stykke bortover (litt langt, men ikke kjempelangt ifølge Olav med girløs sykkel). Etter et par, for Olav helt nødvendige innlagte pauser (Edvard! - stopp! - jeg må puste!), kunne vi parkere syklene og tusle opp til det velholdte tunet ved Århus gård. Og vi var ikke alene.  Mange hadde møtt opp og entusiastiske ildsjeler informerte oss om andelslaget og alle mulighetene som tilgodekommer oss som er med. Etter å ha fått servert nydelig løpstikkesuppe, fikk vi omvisning på anlegget av en hyggelig og jovial gartner. Og for et anlegg han kunne vise fram.

Intet mindre enn dette kan vi som er andelseiere høste av i løpet av året: Gulrot, kålrot, pastinakk, nepe, reddik, hodekål, grønnkål, brokkoli, blomkål, savoykål, rosenkål, bønner, bondebønner, sukkererter, kepaløk, vårløk, purreløk, sjalottløk, hvitløk, rødbeter, mangold, squash, agurk, salat, asiatiske blad, dill, persille, koriander,  ruccola, fenikkel, grassløk, kinagressløk, jordskokk, rabarbra, ringblomster, ringblomst, potet, svartehyllblomst, svarthyllebær, tindved, hvite rognebær, solbær og aronia... Det er jo rett og slett fantastisk. 


Litt kunne vi plukke med oss allerede i dag. Kinagressløk var et nytt bekjennskap for meg og skal bli prøvd sammen med grillmat til helga. Ruccolaen er nå ferdig vasket og tørket, og lagt i tette poser så de tåler en del dager i kjøleskapet. Redikkene ligger i skål på kjøkkenbenken og skal bare nytes som de er. Edvard tok med seg litt sitronmelisse fra urtehagen og brygget seg te av dette til kveldsmaten. Prøv det  med en teskje honning i, da smaker den himmelsk, anbefaler han. 

Denne muligheten finner man altså kun noen få kilometer utenfor Skien sentrum. Jeg blir rett og slett glad av sånt.


Vil du vite mer, sjekk andelslagets hjemmeside eller facebookside.

Supertilbud!

Er du nysgjerrig på andre mennesker? Har du lyst til å åpne hjemmet ditt for en helg og la barn fra et annet land få oppleve hvordan en helt vanlig familie lever i Norge? Og bor du i Grenland? Da har du en enestående sjanse nå.  CISV arrangerer internasjonal barneleir i hele julimåned på Kjølnes ungdomsskole i Porsgrunn og trenger vertsfamilier for enten helga 1.-3. eller 15.-17. juli. Leiren består av 11-åringer fra Brazil, Canada, Colombia, Tyskland, Island, Italia, Mexico, Nederland, Filippinene, Portugal, USA og Norge. Meningen med vertsfamiliene er at barna skal få oppleve hvordan vanlige mennesker lever i Norge, og det er fritt opp til dere selv hva dere fyller helgen med. Det viktigste er at de koser seg. Bruk en fantastisk mulighet til å bli kjent med unger fra et annet land. Ta kontakt med meg hvis du er lurer på noe eller er interessert.

Har du det i deg?

Læreryrket er mangfoldig og betydningsfullt- og dette landet trenger at engasjerte og entusiastiske mennesker velger dette yrket. Denne lille filmsnutten minnet meg på hvorfor jeg ble lærer - og ikke minst hva jeg må bli enda flinkere til å gjøre i jobben min.

Drømmen er vel at noen vil tenke slik om meg om femti år: http://www.hardudetideg.no/fremtiden/4d8331554b023

Har du det i deg? Bli lærer du og!

Tid for ettertanke

To som reflekterer klokt og velskrevet over det jeg tenker på akkurat nå.

http://dalendagbok.wordpress.com/2011/03/11/etterskjelv-og-ettertanke/

http://larsspiserdrikkerogsynser.blogspot.com/2011/03/lat-lrdag.html?spref=fb

Brann i rosenes leir

Jeg elsker biblioteket. Det er en gave til befolkningen at man i hver kommune har et offentlig møtested hvor man stiller litteratur, aviser, filmer, spill og musikk gratis tilgjengelig for alle. I tillegg har man et åpent og inkluderende lokale hvor alle blir tatt like godt i mot. Jeg nærmest vokste opp på mitt lokale bydelsbibliotek, og jeg ser nå hvordan mine egne unger nyter friheten de føler når de får lov å gå på biblioteket og låne akkurat det de har lyst til.

Jeg er også en stor fan av bibliotekarene og de andre ansatte som jobber på biblioteket. De gjør en utrolig viktig jobb i demokratiet, folkeopplysningens og kulturens tjeneste. De sitter på en fantastisk kompetanse og det er en glede å anbefale elevene mine å spørre bibliotekarene om råd for å finne litteratur som kan passe. Jeg vet de får eksellent service når de henvender seg til dem.

Nettopp derfor var det så trist å lese litteraturbloggen til biblioteket mitt i går. Der går de kraftig til angrep mot folka som rundt om i landet jobber med å etablere litteraturhus, blant annet her i byen vår Jeg er dypt uenig i både analysen og konklusjonen deres. Og det er virkelig trasig at mitt kjære bibliotek møter litteraturengasjerte ildsjeler på en slik defensiv og negativ måte.

Det vi i steden trenger er et økt fokus på litteratur, leselyst og litteraturformidling. Biblioteket og et eventuelt litteraturhus vil derfor kunne utfylle hverandre perfekt. Denne fine, lille byen vår trenger at alle gode kulturkrefter jobber i lag og at man heier på hverandre. Kjære biblioteket mitt, det er ikke for seint å snu.

En hyllest til gode kollegaer

Jeg er velsignet med noen utrolige flotte og generøse kollegaer. Dere gjør meg bedre - og jeg er dere evig takknemlig for det.

Takk til A som ligger minst tre hestehoder foran meg og som prøver ut eller finner ut av det jeg ikke skjønner noen ting av. Takk til B som alltid serverer undervisningsopplegg på et sølvfat på pulten min. Takk til C som er et muntrasjonsråd av en annen verden. Takk til D som har stålkontroll og orden, og som er blitt en klippe i hverdagen min. Takk til E som imponerer meg med sitt mot og evne til å si ifra. Takk til F som har omtanke og omsorg for oss alle - du forgyller hverdagen. Takk til G som rett og slett er en av de mest ærlige og reale menneskene jeg har møtt. Takk til H som har et smittende engasjement ut av en annen verden. Takk til I som er verdens mest joviale. Takk til J som har særegne talenter som vi nyter så godt av. Takk til K som jeg skulle ønske var læreren min. Takk til L som utfordrer meg og stiller de gode spørsmålene - du har virkelig integritet. Takk til M som jeg vet gjør en direkte forskjell for elever og kollegaer hver dag. Takk til N som er er en fantastisk fin venn. Takk til O som jeg gleder meg til å se hver dag. Takk til P som elevene elsker. Takk til Q som både kan det meste og deler det meste. Takk til R som med nennsom hånd manøvrerer alle situasjoner. Takk til S som er den beste av sitt slag. Takk til T som jeg har delt viktige samtaler med. Takk til U - jeg håper jeg blir en lærer som deg når jeg blir stor. Takk til V som har en varme og omtanke for elevene som jeg beundrer. Takk til W som gir av seg selv hver dag. Takk til X som deler. Takk til Y som jeg har så tillit til. Takk til Z som er en særdeles interessant samtalepartner. Takk til Æ som antageligvis er verdens snilleste - helt sant. Takk til Ø som er roen selv. Takk til Å som minner meg på de viktige prinsipper. Takk til AB som er så samvittighetsfull. Takk til CD som har full kontroll. Takk til EF som har både kraft, mot og klokskap.Takk til GH som er så glad om dagen og bare smiler!

Takk, mine fine kollegaer. Gleder meg til å se dere igjen i morgen!

Selvransakelse og meningen med livet (eller bloggen)

Statistikk er fascinerende greier, og jeg er som fersk bloggeier blitt litt ekstra oppmerksom på dette i det siste. Via blogger.com får jeg nemlig oversikt over hvor mange som besøker sida mi - og det viser seg at det er et tosiffret antall mennesker som faktisk klikker innom hver dag i snitt. Jeg må si at jeg er dypt beæret over at noen faktisk gidder å sjekke sida jevnt og trutt. Herved sendes et begeistret lite vink til dere.

Jeg har de siste dagene gått og grunnet litt på hva poenget skal være med å ha en blogg. Et visst eksponeringsbehov må man jo utvilsomt ha, det må jeg jo bare innrømme. Jeg vet jeg tar plass og jeg har nok mang en gang irritert mine fine kollegaer når jeg for 'nte gang ber om ordet på fellessmøter. Inni hodet mitt unnskylder jeg meg selv med at jeg bare er veldig engasjert, men det spørs om dette er en forklaring som egentlig holder mål.

En annen grunn, og det som faktisk var den utløsende faktoren til at jeg begynte å tumle meg frem her på verdensveven, var inspirasjon fra min entusiastiske nestensvigerinne, Linda. Som foruten å være lærer på en videregående skole, er hun IKT-pilot i Telemark fylkeskommune. I tillegg har hun begynt å studere pedagogisk bruk av digitale medier. Som nevnt før har jeg alltid selv kastet meg over blogger og bøker som tar for seg sistnevnte temaer, problemet er bare at jeg har en smule uintuitiv tilnærming til datamaskinen og tilhørende programmer. Da er gode hjelpere som Linda gull verdt for meg. Jeg vil at vi som er pedagoger i skolen skal være ledende i bruk av digitale ressurser - og jeg har innsett at hvis jeg skal klare å henge med, må jeg rett og slett "learning by doing". Men det tar sin tid...har ennå ikke skjønt hvordan jeg skal legge inn bilder her på bloggen... Så der har dere meg.

Men den tredje, og kanskje beste grunnen til å ha denne tumleplassen, er å bidra til å skape flere rom hvor vi kan dele gode ideer. Dropbox-tipset er et eksempel på dette. Og det er her dere kommer inn, min kjære, bittelille, men dog eksklusive leseskare kommer inn. Kom gjerne med innspill, fortell om de gode ideene dere har, de geniale programmene dere har tatt i bruk, de inspirerende bøkene dere har lest - eller rett og slett de flinke folka dere har truffet. Vi må dele det vi har og bruke hverandre. Jeg tror sistnevnte setning rett og slett herved erklæres som den grunnleggende trossetningen for denne bloggen.

Dette leder meg rett over til dagens tips: Sistnevnte trossetning er nemlig ikke ny og revolusjonerede tanke. Kloke hoder har snakket sammen før, og heldigvis ikke bare nøyd seg med å prate. Har du ikke besøkt del og bruk-siden før, så gjør det nå. Dette er en gullgruve for alle pedagoger i skolen. I love it!

Litteratur ut til folket!

I kveld gikk endelig startskuddet for Litteraturhuset i Skien, for tiden lokalisert i de gamle lokalene til Louises her i Skien. Stinn brakke, en sprudlende Tore Renberg og en nedtonet og vel forberedt intervjuer, Simen Gonsholt, gjorde dette til en virkelig festaften for alle oss som er glad i litteratur. Kjemien mellom gutta på podiet og publikum var sjelden fin og det ble rett og slett en skikkelig go´kveld!

Heia pikene på balkongen, Merete Nilssen og Helle Riis. Det er så kult at dere står på for å få til dette prosjektet! Vi er mange heiapiker (og heiagutter), og vi gleder oss til neste arrangement.